HISTORIE Den 5. august 1962 ble den nasjonalsosialistiske paraplyorganisasjonen World Union of National Socialists (WUNS) grunnlagt.
På begynnelsen av 1960-tallet var det hovedsakelig to nasjonalsosialistiske organisasjoner med størrelse og fremgang. Den ene var George Lincoln Rockwells American Nazi Party i USA. Rockwell hadde bevisst valgt å lansere sitt parti så høylydt og spektakulært som mulig for å på denne måten bli et navn for vanlige folk i USA. Strategien virket; Rockwells gruppe av hardføre gatekjempere provoserte med sine rett-på-sak og spektakulære gateaksjoner frem motreaksjoner, i form av blodige slagsmål, som i sin tur førte til stor oppmerksomhet i massemedia.
Den andre organisasjonen var Colin Jordans National Socialist Movement i England som også var svært radikal. Den 1. juli holdt NMS sitt første møte på Trafalgar Square, midt i London, som samlet 5 000 tilhørere. Møtet, som resulterte i at jødiske og kommunistiske møtesabotører startet opptøyer, hadde ifølge avisen The Guardian «kanskje de mest avskyelige talene på Trafalgar Square siden 1930-tallet» og var ifølge Jordan selv «uten tvil det største, og det med mest oppmerksomhet, antijødiske møtet i britisk historie».
Etter en lang periode av retrett hadde nasjonalsosialismen begynt å gå på offensiven, spesielt i USA og England. Colin Jordan og George Lincoln Rockwell kom frem til at den nasjonalsosialistiske kampen måtte spres utenfor de to nasjonene.
I juli 1962 ble Rockwell smuglet inn i England, via Irland, for å delta på en internasjonal konferanse med nasjonalsosialistiske ledere fra syv forskjellige land – USA, England, Vest-Tyskland, Østerrike, Frankrike, Irland og Belgia – i Cotswolds, Gloucestershire. Der ble de enige om den såkalte Cotswolds-traktaten, som inneholdt syv grunnleggende prinsipper som alle deltagerne vedtok å følge. De stiftet deretter World Union of Nasjonal Socialists, WUNS, som var ment å samle alle nasjonalsosialistiske organisasjoner under én og samme paraply. Colin Jordan ble WUNS’ første leder, selv om Rockwell kort tid etterpå overtok lederrollen. Med på møtet var også den esoteriske Hitleristen Savitri Devi.
WUNS ekspanderte raskt. Rockwell var WUNS’ leder og talsmann mens Colin Jordan håndterte en stor del av organiseringen og innlemmelsen av nye grupper. I 1967 var det et tyvetalls grupper under WUNS. Av disse ledet Bernhard Haarde en WUNS-avdeling på Island med over 300 medlemmer. Horst Eichmann, Adolf Eichmanns bror, ledet fra Argentina Argentine National Socialist Party og Franz Pfeiffer, tidligere oberst i Leibstandarte SS Adolf Hitler, tilsluttet fra Chile organisasjonen Partido Nacionalsocialista Chileno.
I 1967 ble George Lincoln Rockwell myrdet og Colin Jordan ble rammet av en fengselsstraff og splitting av sin egen organisasjon NSM. Lederskapet av WUNS havnet hos amerikaneren Matt Koehl som i sin tur utså den danske NS-lederen Povl Riis-Knudsen som sin europeiske kontakt. En konflikt oppsto mellom de som ville ha en moderne vitenskapelige nasjonalsosialisme, en linje som ble representerte av blant annet Povl Riis-Knudsen, og de som ville ha en mer mystisk-religiøs utvikling. WUNS falt til slutt sammen, til tross for Colin Jordans forsøk på å stoppe dette.
Under følger Cotswolds-traktaten fra 1962:
I. Vi tror at et ærlig menneske aldri kan være lykkelig i den nakne jakten på materiell vinning og velstand, uten noe mål som han tror er større enn ham selv og som han er beredt til å ofre sin egen egoisme for. Dette målet ble tidligere gitt av fundamentalistiske religioner, men vitenskap og undergraving har svekket alle tradisjonelle religioner så mye at mennesket, med en uberettiget, kortsiktig og innbilsk «makt over naturen», i praksis har blitt sin egen gud. Selv om han ikke vil erkjenne det, så er han åndelig fortapt. Vi tror at det eneste realistiske målet som fortsatt kan løfte mennesket ut av hans nåværende ulykkelige egoisme og inn i en strålende og selvoppofrende idealisme er kampen for rasens oppstigelse, kampen for folkets felles gode.
II. Vi tror at samfunnet kun kan fungere suksessfullt, og derfor lykkelig, som en organisme; at alle drar nytte av hverandre når hver del utfører sin funksjon som den er best egnet for, for å skape en forent helhet som strever etter et felles mål som deretter er kapabel å utkonkurrere hver enkelte bestanddel. Hvor helheten dermed øker kraften hos alle samarbeidende deler og at delene derfor underordner en del av sin individuelle frihet til fordel for helheten; og at helheten taper og at alle delene lider når en bestanddel mislykkes med å utføre sin funksjon, eller tilraner seg, eller inntrenger på andre delers funksjoner. På samme måte som kreft fortærer all næring og vokser vilt, egoistisk og uproporsjonert i forhold til sin oppgave.
III. Vi tror at mennesket kun gjør virkelige fremskritt når det ydmykt tilnærmer seg Naturen, og aksepterer og anvender dens evige lover istedet for å arrogant ta for gitt, ignorere og erobre Naturen, slik som marxistene gjør, med sine teorier om overlegenheten av miljøets innflytelse fremfor den rasegenetiske arven, med sine spesiallover som fastslår biologisk likhet kun for mennesker samt deres fornektelse av den opprinnelige og grunnleggende menneskelige institusjonen privat eiendom.
IV. Vi tror at kampen er et vitalt element i hele den evolusjonære prosessen og at det er selve essensen i selve livet; at det er den eneste metoden som med vi har vunnet og kan beholde herredømmet over andre livsformer på jorden; at vi derfor må ønske kampen velkommen som en måte å prøve å forbedre oss på, og at vi må forakte veikinger som flyr fra kampen. Vi tror at selve livet av naturen kun tildeles de som kjemper for det og som vinner det, ikke de som ønsker og ber for det som en «rettighet».
V. Vi tror at intet menneske har rett til de tjenester eller produkter som hans medmennesker har skapt om han ikke bidrar med minst like mye av varer eller tjenester gjennom egen produksjon eller egen skapning. Vi tror at hvis et menneskes eneste bidrag til samfunnet handler om det som kalles for «penger» så er det et bedrageri mot hans medmennesker og det er ingen unnskyldning for et menneske som er arbeidsdyktig å rømme fra han plikt å produsere sin del.
VI. Vi tror at det er fordelaktig for samfunnet å passe på at hvert ærlig menneske har friheten og muligheten til å oppnå sitt fullstendige potensial ved å bevare hans helse, beskytte ham fra uforutsette og ødeleggende katastrofer, å forsyne ham med en utdannelse som gjør ham dyktig på de områdene han er begavet, og å beskytte ham mot politisk og økonomisk utnyttelse.
VII. Vi tror at Adolf Hitler var en gave fra den uransakelige skjebnen til en verden på randen av en sionistisk-bolsjevikisk katastrofe, og at kun denne heroiske ildsjelen kan gi oss kraften og inspirasjonen til å reise oss, som de gamle kristne, fra forfølgelsen og hates dyp, for å frembringe en gjenfødelse av strålende idealisme, realistisk fred, internasjonal orden og sosial rettferdighet for alle mennesker.
Disse syv prinsippene utgjør fundamentet i vår tro. Med dem skal vi forandre verden. De politiske programmene vi antar, basert på disse prinsippene, kan og kommer til å forandres alt ettersom hendelser og forhold forandres, alt ettersom vi oppdager bedre metoder. Men disse syv prinsippene er grunnleggende, absolutte og utgjør en tidløs sannhet. De vil ikke forandres. Vi binder oss selv permanent og uten reservasjoner til disse ideal, og kampen for å etablere dem som det eneste vitenskapelige og realistiske fundamentet for det menneskelige samfunnet.
