HISTORIE Den 18. februar holder Joseph Goebbels sin berømte tale i Sportpalasset i Berlin.
Slaget om Stalingrad har akkurat blitt avsluttet og krigens alvor har blitt smertefullt åpenbart for mange. Det finnes ingen anledning til å skjule den siste tidens tap. Tysklands propagandaminister, Joseph Goebbels, har heller ingen planer om å dekke over det. Tvertimot vil han tale klarspråk med det tyske folket. Goebbels har innledet en kampanje som skal avskrekke fienden og inspirere det tyske folket om å sloss til siste blodsdråpe. Denne kveld skal Joseph Goebbels tale om den totale krigen.
18. februar 1943 holder Goebbels den talen som kommer til å bli hans mest kjente. Det skjer i Sportspalasset i Berlin og det store antallet publikum kommer fra folkets alle klasser og yrker. De er soldater og sivile, industriarbeidere, ingeniører og kunstnere, menn og kvinner, unge og gamle.
Goebbels innleder talen med å gjengi fiendens påstander om at tyske soldater har blitt defaitistiske, at moralen hos tyske sivile er kraftig svekket, at folket har mistet sin tro på Hitler. I slutten av talen stiller Goebbels ti direkte spørsmål med oppfordringer til en fortsatt kamp. Når Goebbels spør «vil dere ha den totale krig?» har jubelen ingen grenser.
I talen konstaterer Goebbels også at ikke bare Tyskland, men hele Europa er i dødelig fare og at fienden, om den skulle seire, skulle bedøve sitt vertsfolk og paralysere deres muligheter til forsvar.
I dag vet vi at Goebbels fikk rett. Seiersmaktene har lykkes påtvinge Europas befolkninger masseinnvandringen og skape de flerkulturelle samfunnene vi ser i dag. Det har skjedd uten tilstrekkelig motstand, nøyaktig slik Goebbels advarte. Men gjennom den totale krigen og det tyske folkets heroiske kamp ved krigens avsluttende fase, ble forutsetningene skapt for en ny kamp idag. Ikke bare viste det nasjonalsosialistiske Tyskland den evne vår rase har, men man holdt også flammen brennende slik at nye generasjoner av frihetskjempere nå kan ta over der de sluttet.