HISTORIE Den 2. april 2018 døde sørafrikanske Winnie Madikizela-Mandela, også kjent som «nasjonens mor».
Winnie Madikizela-Mandela, født Nomzamo Winfreda Zanyiwe Madikizela den 26. september 1936 i Mbongweni i Eastern Cape i Sør-Afrika, død 2. april 2018, var en tidligere sørafrikansk politiker. Hun var parlamentsmedlem, viseminister og sjef for det kvinnelige avsnittet til ANC (African National Congress).
Hun tok eksamen i sosialarbeid ved Jon Hofmeyer School og senere i internasjonale forbindelser ved University of the Witwatersrand i Johannesburg. Hun arbeidet som sosialarbeider på Baragwanath Hospital, hvor hun i 1957 traff den meget eldre og allerede kjente ANC-aktivisten og senere Sør-Afrikas president Nelson Mandela. De giftet seg året etter og fikk to døtre.
Winnie Mandela utmerket seg tidlig som en ledende motstander til landets hvite befolkning, mens hennes mann satt i fengsel (august 1962–februar 1990). Hun vakte oppmerksomhet med sin voldelige retorikk og forfektet mord på hvite, blant annet med en meget grusom draps- og torturmetode kalt «necklacing». Necklacing innebærer at man henretter noen ved å tre et gummidekk fylt med bensin over offerets brystkasse og armer og så tenner på. Det hevdes at det tar opptil 20 minutter før offeret dør.
Med tiden ble hennes rykte stadig verre, men dette hindret henne ikke i å fortsette sin politiske virksomhet. I januar 1986 ble Winnie Mandela anklaget av sin livvakt, Jerry Musivuzi Richardson, for å ha beordret ham til å kidnappe fire gutter, mishandle de og drepe en av de.
Det var den 29. desember 1988 Richardson kidnappet den 14-årige ANC-aktivisten James Seipei (også kjent som Stompi Moeketsi) og tre andre ungdommer fra hjemmet til pastor Paul Verryn. Winnie påstod at pastoren hadde seksuelt misbrukt barna, og i bakgården hennes ble de fire guttene mishandlet for å få de til å tilstå at de hadde hatt sex med pastoren. 14-årige Seipei ble senere anklaget for å ha angitt ANC til politiet, og ble den 6. januar 1989 funnet død i en åker med stikkskader i halsen.
Winnie og Nelson Mandela sammen med daværende leder for Sør-Afrikas kommunistparti, Joe Slovo.
Winnie Mandela ble funnet skyldig og dømt til seks års fengsel. Winnie anket dommen, og i 1991 ble hun frikjent for alle anklager bortsett fra kidnappingen. Seks års fengselsstraff ble redusert til en bot.
Et år senere ble Winnie Mandela anklaget for å ha beordret ytterligere et mord. Denne gangen på en nær venn av familien, doktor Abu-Baker Asvat, som hadde undersøkt Seipei ved Mandelas hus etter mishandlingen. Da saken ble gransket, ble det hevdet at Winnie skaffet drapsvåpenet og betalte 8000 dollar til vedkommende som utførte det. Etterforskningen ble senere lagt ned, da vitnemål var blitt trukket tilbake på grunn av trusler.
Sannhetskommisjonen gransker
Da Sannhetskommisjonen i Sør-Afrika gransket Winnie Mandela, konkluderte den i sin rapport med at hennes hjem hadde blitt brukt som base for å utføre både mishandling og tortur. Videre, at hennes håndlangere og livvakter, kalt Mandela United Football Club, hadde vært involvert i «mord, tortur, overfall og ildspåsettelser».
Kommisjonen konkluderte med at Winnie Mandela visste om og deltok i «aktivitetene», samt at de var beordret og/eller godkjent av henne.
I sluttrapporten til den sørafrikanske Sannhetskommisjonen, utstedt i 1998, skrev den at «Winnie Madikizela Mandela var politisk og moralsk skyldig i grove krenkelser av de menneskelige rettighetene», og at hun «var ansvarlig, gjennom uaktsomhet, for å ha begått grove krenkelser av de menneskelige rettighetene».
Bedrageri og tyveri
I april 2003 ble hun funnet skyldig i 43 tilfeller av bedrageri og 25 tilfeller av tyveri. Hun ble dømt til fem års fengsel. I juli 2004 kom anken opp i en høyere domstol i Pretoria. Dommen erklærte at «lovbruddene ikke var blitt begått med personlig vinning som hensikt». Dommeren gav betinget dom for tyveri, men opprettholdt dommen for bedrageri, og minsket straffen til fengsel i tre år og seks måneder.
Kort tid etter rettssaken sa hun opp alle ledende stillinger i ANC, men returnerte til politikken igjen i 2007.
