HISTORIE Den 4. mai ble Joseph Goebbels’ presseadjutant Wilfred von Oven født, som selv etter krigen fortsatte å kjempe for nasjonalsosialismen.
Wilfred von Oven ble født den 4. mai 1912 av tyske foreldre i Bolivia. Hans far var kjøpmann og hans mor var lærer. Da Wilfreds far falt i første verdenskrig i slaget ved Ypres flyttet familien tilbake til Tyskland. Der levde von Oven-familien en fattig tilværelse etter at eiendelene i Bolivia hadde blitt beslaglagt.
I 1928 flyttet Wilfred von Oven til Berlin der han samme år så Adolf Hitler tale for første gang. I 1930 ble han medlem av NSDAP og sluttet seg til SA. Han forlot dog partiet i 1932 etter å ha blitt desillusjonert av SAs interne konflikter under Stennes-opprøret. I stedet begynte han å interessere seg for journalistikk og begynte etter noen år å arbeide som redaktør for et forlag.
Da nasjonalsosialistene kom til makten studerte von Oven ved Reichpresseschule og i 1936 tok han eksamen. Samme år tjenestegjorde han som krigskorrespondent med Legion Condor under den spanske borgerkrigen. Under andre verdenskrig fortsatte han som krigskorrespondent i Polen, Frankrike, Balkan og Sovjetunionen. Han oppnådde graden løytnant i en panserdivisjon og ble tildelt Jernkorset av første grad samt Pansermerket etter kamper ved Dnepr i 1941.
Den 9. juni 1943 ble von Oven oppnevnt til personlig presseadjutant for Joseph Goebbels. Von Oven, som skal hatt arbeidstid fra klokken 06 til 22, var hele tiden i nærheten av Goebbels, og var også godt likt blant andre medlemmer av Goebbels-familien. Den 20. april 1945 talte von Oven på radio om den gjeldende situasjonen for siste gang. Von Oven og Goebbels så hverandre for siste gang den 22. april 1945.
Etter krigen bodde von Oven noen år i Tyskland under falskt navn – frem til han i 1951 flyttet til Buenos Aires, Argentina. Von Oven ble imidlertid aldri dømt for noe lovbrudd, noe som han selv tror var fordi han gikk ut av partiet i 1932.
I Argentina startet han et nytt liv, men fortsatte som journalist samtidig som han arbeidet som tolk, oversetter og så videre. Under fiktive navn var Wilfred von Oven skribent for flere store tyske aviser på 1950-tallet. Han var blant annet Der Spiegels utenrikskorrespondent og dekket hele Sør-Amerika for avisen.
Von Oven fortsatte sitt engasjement for nasjonalsosialismen fra Argentina og var i følge den argentinske regjeringen «en av nøkkelfigurene» i etterkrigstidens nasjonalsosialistiske bevegelser i både Argentina og Europa. Han skrev artikler for tidsskriftene Der Weg, Nation & Europa og flere tyskspråklige aviser.
Fremfor alt skrev von Oven bøker om sine opplevelser i det nasjonalsosialistiske Tyskland, der han forsvarte såvel politikken som de ledende personene. Von Oven skrev et titalls bøker i løpet av sin tid i Argentina, blant annet «Mit ruhig festem Schritt – Aus der Geschichte der SA» og «Ein «Nazi» in Argentinien». Majoriteten av disse er tyskspråklige, men boken som handler om SA er oversatt til engelsk under tittelen «Hitler’s Storm Troopers: A history of the SA».
Hans første bok var «Mit Goebbels bis zum Ende» (Med Goebbels til slutten) som ble utgitt på et argentinsk forlag i 1951. Von Oven fortalte senere i intervjuer hvor stor respekt han hadde for Goebbels og beskrev ham som genial og meget intelligent. Han refererte til ham som «doktoren» og «ministeren».
Von Oven nektet også å ta avstand fra Adolf Hitler. I et intervju med nyhetsbyrået Reuters i 1998 forteller von Oven om det første møtet med Hitler, sammen med Goebbels, i Varglyan i 1943:
Han tok meg i hånda og Goebbels fortalte hvem jeg var. Hitler…tittet på meg og intet mer. Men det var imponerende. Jeg kan ikke forklare det. I dag sies det så mange fryktelige ting om Hitler, men jeg opplevde aldri noe slikt. Jeg beundrer ham. Det er det standpunktet jeg har og vil ha til den dagen jeg dør.
I 2002 var von Oven like fast i sitt standpunkt da han i et intervju med den britiske avisen The Mail on Sunday svarte: «Ah, Føreren, ja…hvilken stor mann.»
Ettersom von Oven aldri ble fratatt sitt tyske statsborgerskap gjorde han ofte reiser til Tyskland og andre deler av Europa, der han knyttet kontakter. Han passet dog alltid på hva han sa. I sitt hjem i Buenos Aires forklarte han i intervjuet med Reuters, at selv om jobben hans som presseadjutant innebar å følge Goebbels «overalt, dag og natt», hørte han aldri ham tale om noen «utryddelse» en eneste gang. I det samme intervjuet forklarte han det absurde i at han ikke kan uttale seg om emnet uten å risikere flere års fengsel:
Jeg kommer heller ikke til å snakke om dette nå, fordi jeg er en tysk statsborger og for at tysk lov forbyr og straffer fornektelse eller å mistro til holocaust med en minstestraff på 3,5 års fengsel.
Faktum var dog at von Oven ble tiltalt i Argentina for å ha sagt at det ikke eksisterte noen gasskammer og at myten om seks millioner døde jøder er en propagandaløgn. Han ble frikjent ettersom «holocaustfornektelse» ikke var et lovbrudd i Argentina.
Wilfred von Oven stilte opp i flere intervjuer og dokumentarer der han blant annet fortalte i detalj om hvordan kuppforsøket i Berlin etter 20. juli-attentatet utspilte seg, og der han passet på å beskrive Magda Goebbels som «en eksemplarisk tysk kone» og det nasjonalsosialistiske Tyskland som «et paradis».
Wilfred von Oven gikk bort den 13. juni 2008 i Buenos Aires. Ettersom han aldri gav opp, og oppfordret andre nasjonalsosialister til å fortsette å kjempe, ble han i aviser beskrevet som «idolet for en ny generasjon hatere» og en person som var «en hardbanket nazist». Von Oven var tro sine idealer – helt inn i døden.
