KAPITALISME Noen av de største illusjonistene gjennom tidene, som Harry Houdini (Erik Weisz), David Copperfield (David Seth Kotkin) og Uri Geller er jøder, og likeledes vil de som forsøker å skape og selge oss parallelle og alternative virkeligheter gjennom andre kanaler, som det meste av Hollywood eller Silicon Valley, være stammebrødre av disse. Disse har virkelig finslipt kunsten med «smoke and mirror» og «make believe» så til de grader at det kan nærmest kategoriseres som et etno-/religiøst monopol og særtrekk.
Adam og kona Rebecka Neumann refererte til sin forretningsfilosofi som «Kibbutz-kapitalisme» (tilsvarende «bærekraftig kapitalisme» som Peter Stordalen omtaler sin egen filosofi som) ikke definert nærmere enn som et fordomsfritt fellesskap hvor alle potensielle skillelinjer langs etnisitet, religion eller kjønn er utvisket, ispedd et snev av miljøvern. Adam hadde tilbrakt flere av sine ungdomsår i en israelsk sosialistisk kibbutz og mente å hente noen av ideene fra denne. Rebecka på sin side var en suksessrik forretningskvinne på Wall Street og sterkt troende i judaismen, og tilhenger av den jødiske mystiker-retningen Kabbalah. Forretningsfilosofien kom til uttrykk i firmaet WeWork som Adam startet med Miguel McKelvey i 2010 og som ble verdsatt til 470 milliarder kroner etter få år, basert på et forretningskonsept som ingen forsto, ei heller eierne og utviklerne. Og når aksjemarkedet innså dette kollapset WeWork med Adam etter noen få uker. McKelvey hadde imidlertid lenge før dette vært nødt til å forlate bedriften, da Adams ektefelle tok stadig større plass. Store navn var inne som investorer, og Adam selv pleiet omgang med blant andre Jared Kushner, som han traff i den lokale synagogen og som brakte ham til det Hvite Hus for møte med Donald Trump.
Så hva var unikt med WeWork? Ingenting (slike hub-er har man etter hvert fått i nesten alle norske kommuner), alt var en illusjon. WeWork leide kontorlokaler, og etter hvert boarealer, på langtidsleie, stykket disse opp i mindre enheter og leide så disse ut igjen. Steg boligprisene ville de selv tjene penger, mens falt prisene måtte de ut med mer enn de fikk inn. Det som var spesielt er at markedet og investorene bokstavelig talt kjøpte konseptet over så mange år. Noe annet som var spesielt var forretningskulturen. For WeWork nøyde seg ikke bare med å tjene penger, de skulle også utvikle en global bevissthet basert på Kabbalah. «Jeg la merke til at i Kabbalah-samfunnet så hjalp mennesker hverandre, og jeg ville bringe dette over i forretningsverden.», har Neumann uttalt. «Klarer jeg dette vil Moshiach komme», uttalte han videre under en tilstelning på Wall Street (Moshiach er da den jødiske Messias og må ikke forveksles med Jesus som er ansett som en falsk Messias av jødene). I tillegg til de ovennevnte «verdiene» som «inkluderende fellesskap» og «mangfold» var kjøtt forbudt i deres lokaler, samtidig som det var ubegrenset med alkohol tilgjengelig. Fagforeningstilslutning var forbudt, arbeidsukene var på opp mot 60 timer og kontorlokalene ble overvåket med både ordinære, så vel som termiske kameraer, for å kartlegge og finne de ansattes bevegelsesmønster. Forretningsideer ble diskutert med rabbineren Eitan Yardeni, og Neumann oppmuntret sine ansatte til å delta på forelesninger på the Kabbalah Centre. På senteret, hvor noen av de rikeste og mest innflytelsesrike på Manhatten gikk, traff Neumann også på de fleste av sine investorer.
WeWork utviklet seg etter hvert på flere områder, og fikk flere bein å stå på, blant disse var WeLive og WeGrow. Førstnevnte, WeLive, er en slags tidlig materialisering av hva Klaus Schwab forestiller seg og har uttrykt for Den store omstillingen: en urban hub hvor mennesker lever og jobber, hvor man ikke eier noe, og hvor man knapt går ut. Neumann leide nemlig etter hvert ikke bare ut kontorlokaler, men kombinerte arbeidsplasser og hjem: man bodde i samme bygningskompleks som man jobbet. Der man bodde og jobbet fantes også de fleste andre fasiliteter, og bortsett fra soverommet så var alle rommene felles (tenk Friends hvor de jobbet i én etasje og bodde i en annen, og aldri gikk ut eller fikk besøk). Den vegetariske/veganske maten fikk man på døra, alkoholen og barristaen var tilgjengelig 24/7, men å ta med utenforstående inn var forbudt og det å gå ut for å sosialisere seg ble sett ned på. Paradoksalt nok kanskje, gitt forretningsfilosofien: det grenseløse fellesskapet innen ens fire vegger skulle tilfredsstille alle behov. WeGrow på sin side var/er simpelthen et rådyrt barnehagekonsept, hvor prinsippene igjen skulle være basert på jødisk mystisisme og hvor én plass kunne koste opp mot 4,5 millioner kroner. Etter at Adam og Rebecka trakk seg fra WeWork har de for øvrig videreført en variant av WeGrow under annet navn (men med samme prisnivå).
Adam Neumann uttrykte på et tidspunkt at han først ville bli president i Israel, før han skulle bli verdens president. Kibbutz-kapitalismen skulle da bli det styrende prinsipp, både for hvordan økonomien skulle innrettes, men også for hvordan mennesket skulle innrette seg og samhandle på global skala.
Ikke alle jøder er kapitalister først og fremst, men kapitalismen er jødisk av natur, og som vi ser i eksempelet med Adam Neumann og hans krets, de andre illusjonistene, rundt synagogen på øvre Manhattan så spiller det ingen rolle om man er religiøs, progressiv eller sosialist: kapitalismen forener, den blir minste felles multiplum, alt finner tilbake til denne.
They give you this, but you pay for that.
Neil Young, Hey Hey, My My
