HISTORIE Vitus Bering har blitt kalt Russlands Columbus og Tsarens danske Columbus, men det er mer rett å kalle ham Nordens Columbus. Han er et symbol på hva fire nordiske land kan utrette i fellesskap. Han ble født i Horsens, ble vervet til den russiske flåten av en nordmann fra Stavanger og fikk senere hjelp av de utmerkede kartene over Sibir, hvilke den svenske Kaptein Stralenberg hadde laget under sitt fangenskap, for å komme til det egentlige utgangspunktet for hans oppdrag med å finne Nordøst-passasjen for den russiske Tsar Peter den Store (1672-1725).
Vitus Jonassen Bering ble født den 12. august 1681 i Horsens som sønn av tolltjenestemannen Jonas Svendsen (født i Halmstad, Sverige) og Anna Petersdatter Bering. De beskjedne levekårene førte til at Bering tidlig dro til sjøs og seilet som sjømann, spesielt til Ostindia med den danske handelsflåten.
På en kort permisjon i Amsterdam i 1702 (bare 22 år gammel) møtte han sin norske landsmann med det hollandske navnet Cornelius Cruys (tidligere Nils Olsen (1655-1727), som tjenestegjorde i den russiske flåten. Han var dessuten nestleder i Tsar Peter den store sitt Admiralitetsråd og anbefalte Bering for Tsaren. Danske sjømenn var høyt ansett da de hadde erfaring med å seile i de nordlige farvannene. Cruys var også Peter den Stores personlige venn og forlover ved bryllupet med Katharina (1684-1727).
Bering viste raskt kunnskapene sine i krig under den store nordiske krig (1700-1721), hvor han deltok i den russiske flåtens kamp mot svenskene. Han oppnådde graden kaptein av 2. klasse.
Den 8. oktober 1713 giftet han seg med kjøpmannsdatteren Anna Christina Pülse og slo seg ned i den svensk-finske grensebyen Viborg. De fikk ni barn, hvorav fire overlevde fødselen. Den førstefødte sønnen Vitus ble døpt i Nikolaikirken i København den 27. juni 1716. Bering var i landet sammen med den russiske skvadronen som ledsaget Peter den Store under besøket hans i Danmark. Under tjenestetiden i den russiske flåten snakket og leste han russisk, og i kretsen blant utlendingene i St. Petersburg snakket han tysk. I løpet av tjenesten forandret han navnet til Ivan Ivanovich. Men i et brev fra 1731 til hans tante i Horsens skrev han på dansk. Brevet innledes med ordene:
Det er nå 15 år siden jeg var så heldig å fornemme noe fra mine slektninger i Horsens: skjønt at jeg hos Kjære Moster har kommet i glemmeboken har jeg dog ei glemt henne.
Dette og brevets øvrige innhold kan tolkes som et bevis for at Bering fortsatt følte seg dansk. Han spurte om familien ville danne et fond for trengende i hjembyen Horsens, og spurte om familiens våpenskjold i samme brev. Så forbindelsen til Danmark var intakt til tross for hans opphold i utlandet.
Bering hadde på dette tidspunktet nettopp returnert fra sin første Kamtsjatka-ekspedisjon (1725-1730). Fortsatt visste man ikke om Sibir gikk i ett med Amerika. Derfor var Tsarens store ønske å sende en ekspedisjon for å finne svaret på dette spørsmålet. Den 13. august 1728 seilte Bering rundt Sibirs nordøstlige hjørne og fastslo dermed at det var vann mellom Asia og Amerika, men det var ikke mulig å se den amerikanske kysten på grunn av tåke. Bering vendte tilbake til St. Petersburg med denne nye kunnskapen, men ble kritisert for at han ikke med egne øyne hadde sett land på begge sider av stredet. Akademikerne i St. Petersburg trodde ikke på ham, så han måtte av sted igjen for å bevise påstanden sin.
Denne gangen dro han av sted som kommandørkaptein (forfremmet 14. august 1730) på den andre Kamtsjatka-ekspedisjonen (1733-1743), eller «den store nordiske ekspedisjon», utsendt av Keiserinne Anna Ioannovna. Ekspedisjonen var den største verden noen sinne hadde sett og omfattet 10 000 mann.
I august 1741 krysser Bering rundt Alaskas sørkyst i nærheten av øygruppen Shumagin, hvor det ble besluttet å ta en tiltrengt hvil. Han var så medtatt av sykdom at han ikke lenger kunne stå oppreist. Den 6. september heves ankeret for å reise hjem. På vei hjem strandet skipet på en liten øde, treløs øy, og mannskapet måtte overvintre i nedgravde hytter laget av drivved. Mange av mennene døde, deriblant Vitus Bering (19. desember 1741), og ble begravet på øyen.
Selv om det kan virke som en tragedie så hadde Berings ekspedisjoner stor betydning. Bering fant sjøveien til Alaska og grunnla Øst-Sibirs infrastruktur. Han bidro til mange andre områder enn bare kartografi, slik som etnografi, zoologi, botanikk og astronomi. Men en uheldig effekt av Berings ekspedisjon var den voldsomme tilstrømmingen av jegere til området. Det førte i de påfølgende årene til opprettelsen av flere handels- og pels-selskaper, som drev en veritabel rovjakt på flere dyrearter. Det gikk blant annet ut over Stellers sjøku, som ble utryddet i løpet av mindre enn 30 år.
For det russiske imperiet som han arbeidet for betydde det først og fremst at det fikk nye store områder i Nord-Amerika. Ingen oppdagelsesreisende hadde hverken før eller siden bidratt med et så stort areal til en enkelt stat som det Bering gjorde. Området forble i russiske hender helt til det i 1867 ble solgt til USA for 7,2 millioner dollar.
Vitus Bering lyktes som den eneste danske å gi navnet sitt til både en øy, et stred og et hav: Beringstredet, Beringhavet og Beringøya.
