I denne artikkelen tar lederen for Den Norske Motstandsbevegelsen, Haakon Forwald, for seg viktige aspekter ved et liv i kamp, og avslutter med et lengre intervju med Hendrik Möbus.
Kampglød, handlingskraft, pågangsmot og viljestyrke
Et liv som aktivist eller medlem i Motstandsbevegelsen er et liv i kamp. Man har tatt steget fra tanker til ord, i fra ord til handling. Man har valgt å agere! For mange krever dette en reell «kald dusj», som får en til å våkne opp fra apati, handlingslammelse og defaitisme – til kampglød, handlingskraft, pågangsmot og vilje!
Motgang, problemer og avhopp
Man kan dog som politisk aktivist oppleve – eller snarere, man kommer til å oppleve – motgang, stridigheter og konflikter. Det er i disse stunder det gjelder å holde hodet kaldt, tenke klart og ikke minst unnlate å handle irrasjonelt og forhastet. Det er mange som ved dette første møtet med motgangen, velger å «hoppe av». Disse personene er ofte med for «spenningens skyld», men når de innser at kampen faktisk er blodig alvor, så velger de den lette veien ut. Den andre gruppen av avhoppere gjør dette fordi de merker at belastningene og påkjenningene vedvarer og tærer på ens kampmoral, energi og livsgnist. Dette er helt naturlig, og det er i denne fasen det gjelder å bite tennene sammen og stålsette seg. Et liv i kamp, er akkurat det – et liv i kamp!
Inspirasjon
Det er min tanke at det i denne sammenheng kan være nyttig og inspirerende å høre eller lese noen ord fra andre standhaftige personer både fra Motstandsbevegelsen og utenfra, som har gjennomgått og kjent dette på kroppen, men som på tross av dette har fortsatt å kjempe, trosset motgangen og stått urokkelig i sin tro!
Det er således en glede for meg å presentere et intervju av en personlig venn av meg: Hendrik Möbus fra Tyskland.
Hei Hendrik! Takk for at du stiller opp til intervju i Nordfront. Temaet for intervjuet er offervilje, mot og standhaftighet. Etter min mening er det absolutt essensielt at våre aktivister og medlemmer, samt potensielle sympatisører og andre lesere tar dette til seg, og innser at uten å være villig til å ofre noe, kan man heller ikke vinne noe. I denne sammenheng ønsker jeg å intervjue personer som alle har en ting til felles: de har gått igjennom tunge tider, vanskeligheter og problemer, men har aldri gitt opp, har aldri lagt fra seg sine våpen og står urokkelig fast i sin verdensanskuelse og tro!
Til å begynne med, kan du introdusere deg selv for våre lesere?
Jeg er 36 år, født og oppvokst i den «Tyske Demokratiske Republikk» (den delen styrt av kommunistene frem til 1990). Siden 1992 har jeg vært aktiv i musikkbransjen (Black Metal) ved å drive et plateselskap, et postordreselskap, være booking-agent og å bidra til diverse musikkmagasiner (på trykk og online). I tillegg har jeg selv spilt i bandet Absurd fra 1992 til 1999. Fra 1997 til 2001 var jeg medlem av «Allgermanische Heidnische Front» (AHF) og drev den tyske avdelingen «Deutsche Heidnische Front». Av mine 36 leveår, har jeg tilbrakt tolv av dem i fengsel, på grunn av diverse «politiske lovbrudd» som å «heile», bære NS-relaterte symboler samt ved å utgi «antisemittisk» og nasjonalsosialistisk propaganda.
Selv om mine politiske synspunkter er uforandret, er jeg ikke like aggressiv og radikal som jeg var i min ungdom. For å nå ut til hjertene og sinnene til andre eksisterer det andre metoder enn direkte konfrontasjon. Dette er grunnen til at jeg arbeider innenfor kunst og kultur og mindre med politisk aktivisme nå om dagen.
Hvordan vil du beskrive det politiske klimaet i Tyskland nå?
Vel, selv om Tyskland sies å ha en konservativ regjering for øyeblikket, så betyr ikke det at politikken som implementeres heller mot høyre. Snarere tvert imot, ettersom ingen karrierepolitikere ønsker å ha «høyre-stempelet» på seg. Det betyr dog ikke så mye hvilke som styrer Tyskland lengre, da disse gjør nøyaktig det samme uavhengig av om de er ansett å være til «høyre» eller «venstre». I tillegg overfører de sakte, men sikkert all makt over til EU og Brüssel, frem til den nasjonale suvereniteten er borte for godt. Tyskland har forøvrig ikke vært en uavhengig og selvrådene nasjon siden 1945, men det lille utrykket av suverenitet som det gjenforente Tyskland viste etter 1990, blir steg for steg erstattet med lydighet overfor EU og NATO (les: USA).
Jeg antar at dere i likhet med andre europeiske land har problemer og utfordringer med innvandring og innvandrere, kan du forklare litt om situasjonen i Tyskland i dag?
Ja, selvsagt. Når et høyt antall innvandrere fra en fremmed kulturell og etnisk bakgrunn ankommer et sted som har vært bosatt og kultivert av en urbefolkning i århundrer og mer, så kommer stridigheter og problemer til å oppstå. Vanligvis burde en minoritet vært tvunget til å tilpasse seg sin vertsbefolkning inntil den kan absorberes i løpet av en generasjon; for hvis den ikke blir det, så vil rivalisering og kamp om ressursene og privilegiene oppstå. I Tyskland har vi alle slags innvandrere: fra Øst-Europa, Asia, Afrika, Arabia, Tyrkia osv. Jo nærmere relasjonene er, som f.eks. tyskere og russere, jo mindre problematisk er det. Jo fjernere relasjonene er, som med mennesker fra Anatolia og Kurdistan som bor i Tyskland, desto mer fiendtlig og voldelig blir forholdet. Dessverre blir tyskere lurt til å tro at det er deres egen skyld når de blir banket opp, voldtatt, ranet eller drept av «statsborgere med innvandrerbakgrunn», som de offisielt skal hete. Vanligvis ignorerer tysk media slike hendelser. Offisielt later Tyskland som om de er et «åpent, demokratisk og flerkulturelt samfunn». I realiteten har vi områder i så og si alle storbyer hvor ikke-hvite innvandrere har blitt flertall og lever i henhold til sine egne regler og lover, hvor hvite tyskere ikke kan ferdes trygt. Muligens kan skolerte mennesker komme overens til tross sin kulturelle og etniske bakgrunn, men sannheten er at den store majoriteten av innvandrere, inklusivt barna, er alt annet enn skolerte. Vanligvis kan de ikke prate tysk engang.
Eksisterer det noen nasjonalistiske og/eller nasjonalsosialistiske grupperinger eller bevegelser som er aktive i Tyskland i dag, som du finner verdt å nevne?
Vi har jo et politisk parti, NPD (Nasjonaldemokratisk parti) som ihvertfall er verdt å nevne, selv om jeg er usikker på om det er positivt eller negativt. Det positive ved de, om man tror på «demokratiske valg» som en metode for å få politisk makt en dag, er at man har muligheten til å stemme NPD og en gang i en fjern fremtid muligens se de i regjeringen. Det negative er at «demokratiske valg» kun er juks. Et politisk parti som ønsker å styrte systemet, vil aldri få politisk makt. Om en grundig overhaling av det politiske systemet i Europa er hva man arbeider for, er det nytteløst å støtte eller arbeide for et slikt parti.
Bortsett fra NPD og noen få andre mindre partier, altfor uviktige til å ha noen innflytelse i det tyske politiske landskap, så finnes «Freie Kameradschaften» (Frie Kameratskap) over hele Tyskland. De har en uformell måte å organisere seg på, noe som gjør det vanskeligere å bryte de opp. Mange grupperinger har blitt forbudt, derfor har taktikken blitt flyttet fra den tradisjonelle formen av organisering, med medlemslister osv.
I de nordiske landene, som medlem av Motstandsbevegelsen for eksempel, kan man risikere trakassering og forfølgelse av politiet, antirasistiske grupperinger osv. Er situasjonen lignende i Tyskland, og har du eventuelt noen personlig erfaring med dette?
Ja, det er likt her nede. Politiet har et eget departement som arbeider med «statssikkerhet» som konstant overvåker og forfølger «høyreekstreme», som alle nasjonale blir kalt i Tyskland. Jeg har hatt mine erfaringer med de, så absolutt. Sist gang var i 2009 da de sendte en innsatsstyrke til å slå inn døren på min leilighet, arrestere meg og ransake leiligheten. De ankom med full styrke, som om jeg drev med våpenhandel eller distribusjon av tunge narkotiske stoffer. Det de dog så etter var to CDer. Jeg har aldri hørt om et annet land hvor en innsatsstyrke blir benyttet til å finne to CDer, men slik er det. Velkommen til det «Stolte Nye Tyskland»!
På tale om forfølgelse, så husker kanskje mange deg fra tiden da du ble arrestert av FBI mens du besøkte den nå avdøde Dr. William Pierce. For de lesere som ikke kjenner til historien, kan du kanskje gi en kort oppsummering av hendelsen og bakgrunnen for arrestasjonen?
Vel, jeg forlot Tyskland og Europa på slutten av 1999 på grunn av økende forfølgelse fra politiet. Min arrestasjon for diverse «tanke-forbrytelser» nærmet seg, og jeg bestemte meg derfor for å gå i eksil fremfor å dra tilbake til fengselet igjen. Jeg hadde og har kontakter verden over, og funderte derfor over hvor jeg skulle dra, men endte opp med å reise til USA, hvor jeg bodde flere måneder på vestkysten, østkysten og til slutt i hovedkvarteret til National Alliance i West Virginia hvor jeg arbeidet for Resistance Records for å utvide deres plateselskap til å inkludere Black Metal. Jeg hadde den store ære av å arbeide og samtale med Dr. Pierce daglig, og han gjorde et stort inntrykk på meg. Det var meget synd at han døde så plutselig, og som følge av dette falt jo hans organisasjon fra hverandre.
Uansett, det tyske politiet satte ut en internasjonal arrestordre på meg og på grunn av en forræder i National Alliance, så kunne FBI og US Marshall Service spore meg opp. Da jeg ble arrestert, droppet Tyskland sin anmodning om utlevering, fordi det ville latt meg bringe saken opp i det amerikanske rettssystemet. Amerikanerne ville uansett deportere meg tilbake til Tyskland fordi de mente mitt visum var utgått og at jeg var en ulovlig innvandrer. Ganske latterlig når man tenker på antallet meksikanere som hver uke spaserer inn i USA, uten at noen bryr seg nevneverdig. Jeg søkte uansett om politisk asyl i USA på grunn av den åpenbare forfølgelsen i Tyskland på grunn av min verdensanskuelse, men det var ingen bønn og jeg ble returnert til Tyskland hvor jeg måtte tilbringe flere år bak lås og slå.
Er du aktiv i en organisasjon eller bevegelse i dag? Hvis ikke, bidrar du på noen annen måte?
Jeg er ikke medlem, men bidrar støttende til diverse grupperinger i Tyskland og andre steder i verden. Etter problemene jeg støtte på med for eksempel AHF, så konkluderte jeg med at «organiserte grupperinger» som mest sannsynlig vil bli presset av politiet og andre, ikke varer lenge – i hvert fall ikke i Tyskland. Unge mennesker ønsker spenning og underholdning; de er derfor raske til å bli medlem, men når ting blir seriøst, skittent og til og med blodig, så er de raske til å hoppe av.
Det kan være lett å skylde dette på «generasjon x» som er egoistiske, materialistiske og hedonistiske, men de er også barn av vår tid. Da for eksempel veteranene fra første verdenskrig kom hjem til Tyskland og fant sitt land i ruiner, bestemte de seg for å snu situasjonen og sloss tilbake. De visste dog hva et sant kameratskap betydde, selv i de mørkeste tider. Med andre ord, de var en annen type «aktivister» enn hva man finner i dag, hvor mennesker lever og bor i relativt rike og fredelige samfunn. Man kan ikke forvente at noen som spiller dataspill hele dagen kan være klar for å kjempe seg igjennom en storm av stål!
Selv om mange fra vår bevegelse gir uttrykk for å forstå hva som står på spill, vår rases overlevelse først og fremst, så er det som regel ikke noe mer enn abstrakte ideer og tomme ord. Det har dog potensiale til å utvikle seg og gi mening til de, men kun gjennom erfaring. Du er ikke en soldat før du har vært i strid, uansett hvor mye du trener på det. På samme måte er du ikke en nasjonalsosialistisk aktivist før du har lagt bøkene og internett til side, og opplevd et reelt gateslagsmål som følger av din politiske overbevisning. For mange er dette steget forferdelig vanskelig å ta, fordi det innebærer konsekvenser så fort du forlater ditt trygge og forutsigbare «samfunn» online. Det er mye lettere å fantasere om «rasekrig» sammen med vennene sine på Facebook enn å bemøte den rasekrig som pågår i våre egne byer. Det sagt, jeg støtter ikke bruk av vold, med mindre det er selvforsvar, men jeg oppfordrer folk til å slutte å prate, og heller begynne å agere!
Situasjonen i Hellas er et gyllent eksempel på hvor det har blitt så ille at mennesker endelig har begynt å våkne fra sin egen apati og blitt så desperate at de ikke ser noe annet valg enn å ta saken i sine egne hender!
Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet Hendrik! Har du noen siste ord til Nordfronts lesere?
Husk at du kun er en lenke i kjeden av generasjoner som strekker seg bakover til en svunnen og gylden tidsalder; nå er det din oppgave å forlenge denne kjeden inn i fremtiden og ære minnet og arven til de som kom før deg. Gjør ikke skam på de, som de ikke gjorde skam på deg før du ble født. Vi kan ofte føle oss alene i en slik fiendtlig verden, men vi har styrken og erfaringen fra tusenvis av år med Arisk Overlegenhet til vår disposisjon. Gjør dine forfedre stolte, la fienden skjelve av frykt og la verden vite at du har vært her og stod urokkelig! Gjør rett og frykt ingen!
