MOTSTANDSBEVEGELSEN Forrige ukes offentlige aksjon på Island var en av flere milepæler i den nordiske frihetskampen. Organisasjonens leder resonnerer her om det og annen banebrytende virksomhet.
Den nordiske motstandsbevegelsen er en revolusjonær bevegelse i både retorikk og handling. Vi strever etter å konstant bryte status quo. Vi kommer aldri til å nøye oss med å være akkurat der vi er. I stedet kommer vi alltid til å utfordre oss selv, slik som vi kommer til å utfordre systemet og våre fiender. Når vi har overvunnet de hindringene som legges i vår vei ruser vi raskt forbi mot neste. Finnes det ingen synlige barrierer presser vi fremover til vi støter må en.
For å vinne må man våge å satse og ta risiker. Dette er noe som jeg ønsker skal utmerke vår organisasjon, at vi konstant er i bevegelse fremover uansett hva som står i vår vei. Selv om det har vært tilfeller da denne taktikken har kostet mer enn det smakte har vi vunnet på det i det lange løp. Vi må våge og være beredt på å også tape for å kunne fortsette å ta oss fremover i ønskelig fart.
Klokken ser ut til å slå fem på tolv og den dystre sannheten er at vi har tiden mot oss. Systemets enorme ressursovertak og den stadig desimerte nordiske befolkningen i kontrast til den massive invasjonen av rasefremmede gjør at vi ganske enkelt ikke har råd til å stoppe opp, ta det rolig og bare være til og være fornøyd med å være hvor vi er. Den som våger vinner og selv om vi så ikke skulle vinne, forandrer ikke det det faktum at vi utvilsomt kommer til å tape hvis vi IKKE våger.
De siste årene har vår virksomhet vært omgitt av flere av disse risikable handlingene. Selv om ikke alle har lyktes har det sammenlagt ført til større fremganger enn tilbakesteg. Doble 1. mai-demonstrasjoner samtidig, hakekorsfaner som ledet Kohti Vapautta-demonstrasjonen i Helsinki etter at organisasjonen hadde blitt forbudt, storslagen valgkamp, nye nettsideprosjekter og store mediasatsninger samt innovative aksjoner som eksempelvis motorbåt med tale utenfor Sveriges riksdag, er bare noen av de mange banebrytende sakene vi ga oss på i fjor.
I år har vi blant annet offentlig inntatt København i Danmark for første gang med en spontandemonstrasjon, gjennomført konfronterende aktivisme i «venstresidens» gamle feste i Lund, stått med faner og bannere ved oppløpet til Vasaloppet, lansert en veloppdatert engelskspråklig nettside og nå forrige uke gjennomførte vi vår første offentlige aksjon noen sinne på Island, gjennom en flyvebladsutdeling i Reykjavik sentrum.
Samtlige av disse aksjonene er slike hvor vi har tatt risker, fysiske og/eller ressursmessige og om vår omdømme, hvor vi har tenkt utenfor boksen og deretter agert resolutt. Noen, som eksempelvis aksjonen på Island, utgjør helt klart milepæler i den nordiske nasjonale kampen og er slikt som etter den endelige seieren kommer til å gå inn i historiebøkene. Ved å ta risiker og med offervilje skriver våre medlemmer historie gjennom sin daglige kamp.
Alternativt, hvis kampen dessverre til slutt skulle mislykkes for at ikke tilstrekkelig mange av dere gjør det som kreves – ja, da etser vi i det minste fast vårt navn i våre fienders sinn og får de til å i generasjoner ha mareritt om Tyrrune-faner som vaier i vinden – et edelt formål for at vår kamp skal ha vært verdt all innsats og hvert eneste nedlagte sekund.
Hva er meningen med livet ditt? Hvilken forskjell gjør du? Hva kommer du til å bli husket for? Ikke din perfekte klipte gressplen ihvertfall. Ikke de tømte ølene på byen. Ikke engang for din innsats på fabrikken eller idrettsforeningen.
Bli i stedet en del av noe større. Gjør en forskjell. Gjør som oss og våg å utfordre deg selv og ta risker for å vinne. Forrige uke sto vi i sentrale Reykjavik – hvem vet hvor du finner oss motstandsmenn i morgen? Helt sikkert er det i hver fall at vi ikke kommer til å bli værende der vi er i dag, men fortsetter å våge for å vinne og fortsetter å skrive historie. Vi kommer til å fortsette å bryte status quo i kampen for en nordisk revolusjon!
