KOMMENTAR Lederen for Motstandsbevegelsen i Norge, Haakon Forwald, reflekterer omkring demonstrasjonen i Göteborg og organisasjonens posisjon i Norden.
Den 30. september gikk Den nordiske motstandsbevegelsens svært omtalte demonstrasjon i Göteborg av stabelen. Til tross for at demonstrasjonen hadde blitt kraftig motarbeidet av både politikere, politi og løgnpressen – så møtte over 650 rakryggede menn og kvinner opp. Legger man til de 150 som møtte opp på den offisielle samlingsplassen, samt de som ble stanset ved grensen – så er vi ikke langt unna vår målsetning om 1 000 personer. Vi kan uansett konstatere at selv med 650, så gjennomførte vi den største nasjonale demonstrasjonen i Göteborg i moderne tid.
Demonstrasjonen ble omtalt i både nordisk og internasjonal presse, og rekordmange besøkte våre nettsteder for å få sannheten om hva som fant sted. Vi satte dagsordenen, og det var vår organisasjon og vår politikk som ble diskutert i ukene før og etter den 30. september.
– En linje er trukket i sanden
Demonstrasjonen var også dagen da Motstandsbevegelsen utfordret systemet, og på listig vis tvang det til å vise hva det går for – hvilken side det står på. En linje ble trukket i sanden. På den ene siden står folket og motstanden – på den andre: systemet, løgnpressen, globalistene, sionistene og deres lakeier og nyttige idioter.
Titter man tilbake noen måneder, blir det vanskelig å ikke dra paralleller til den tiltenkte demonstrasjonen i Fredrikstad. Politiet la ned forbud, men stod likevel klare med over 300 mann nær Fredrikstad den 29. juli. Ville de fremprovosere en reaksjon fra Motstandsbevegelsen, og hadde forhåpninger om at organisasjonen skulle trosse forbudet slik at de kunne gjennomføre massearrestasjoner? Ikke umulig.
Motstandsbevegelsens posisjon i Norden
Det er en kjensgjerning at man selv ofte er sin verste kritiker, og slik er det definitivt med den nasjonalistiske opposisjonen og ikke minst Den nordiske motstandsbevegelsen. Vi undervurderer oss selv, og enkelte ganger skulle man nesten kunne tro at vi selv kjøpte fiendemedias propaganda om oss.
Et bevis for vår vekst, og noe til og med Adolf Hitler benyttet som målestokk for verdien av ens kamparbeide, er hetsen man blir utsatt for i sionistpressen. Den nordiske motstandsbevegelsen har i løpet av både våren og sommeren blitt utsatt for en svartmaling uten like i fiendepressen. Det hele kulminerte i en hetskampanje av dimensjoner i fremfor alt nordisk presse, men også internasjonal, i forkant og etterkant av demonstrasjonen den 30. september.
Hetsen og svartmalingen har ikke bare økt i omfang og frekvens, men også intensitet. Fra sedvanlige vinklede propaganda-artikler, har man nå kastet hansken og gått til frontalangrep med den verste sortens løgner.
Noen andre som også har kastet både hansken og masken, er systemet. Mer spesifikt politiet og politikerne. I Finland har politiet startet den juridiske prosessen med å forsøke å få organisasjonen forbudt, mens i Sverige forsøker man kraftig å innskrenke nasjonalsosialisters grunnlovsfestede rettigheter.
Den svenske politiledelsen har også inntatt en direkte fiendtlig innstilling til Motstandsbevegelsen, hvor man tidligere i det minste forsøkte å gi inntrykk av at man opprettholdt noen form for likhet for loven. Jeg skriver politiledelse, da dette naturligvis ikke gjelder samtlige politimenn, men snarere ledelsen og de som lydig følger ordre.
At politiet i løgnpressen erkjenner at de bevisst hadde lagt en felle for å fengsle så mange motstandsmenn som mulig den 30. september og var villige til å bruke massiv vold for å gjøre det, er ett eksempel på dette. At man mishandler og utviser personer fra andre land, som ønsket å delta på en demonstrasjon med innvilget tillatelse fra myndighetene, er et annet.
Journalister, kulturpersonligheter, synsere, politisjefer og politikere tar også åpent til orde for å forby Motstandsbevegelsen. Men hvorfor skjer alt dette akkurat nå, og hvorfor med Motstandsbevegelsen?
Fordi organisasjonens støtte blant den gemene mann og kvinne kontinuerlig vokser, og stadig flere ønsker å donere, bidra eller rett og slett engasjere seg i kampen. Vi når ut til folket gjennom våre nettsteder, gjennom våre radioprogrammer, gjennom våre torgmøter, flyvebladsutdelinger og ikke minst demonstrasjoner. Til tross for at fienden hetser seg hese, og systemet både motarbeider og trakasserer – så vokser folkets støtte.
De vet vi har vind i seilene, og en bred og økende støtte blant Nordens befolkning. De vet også at vi besitter både viljen, kunnskapen og evnen til å benytte oss av dette for å realisere våre mål.
Fienden skjelver av skrekk ved tanken på at vi skal bli en folkebevegelse. De skjelver av skrekk ved tanken på at folkebevegelsen skal kulminere i en folkestorm, en nordisk revolusjon, og at vårt mål om et fritt Norden skal bli realisert.
Vi derimot, ønsker stormen velkommen.
Mørke tider venter oss, men om den eneste veien fremover går gjennom helvete, ja, da må vi bryte oss frem den veien og nedkjempe alt som stiller seg i vår vei.
Sitat fra «Håndbok for aktivister i Motstandsbevegelsen»
