KOMMENTAR Den krigstørste vestlige propagandamaskinen ser så langt ut til å være totalt adskilt fra virkeligheten ettersom krigen i Ukraina ser ut til å forbli i Russlands favør en måned inne i konflikten.
Siden begynnelsen på Russlands «spesielle militæroperasjon» den 24. februar har en nærmest konstant sirene av vestlig propaganda annonsert Vladimir Putins forestående nederlag. Dette har variert fra ville spekulasjoner og påstander om katastrofale militære nederlag for Russland, en total kollaps av den russiske økonomien som følge av vestlige sanksjoner, at Kina vil trekke sin støtte hvert øyeblikk og til og med at Putin er totalt isolert og vil bli styrtet hvert øyeblikk.
Ettersom krigen runder av sin første måned gir dette narrativet stadig sterkere inntrykk av å være informert av urealistiske bias, men mer edruelig journalistisk er å finne så fremt man vet hvor man skal lete.
Ifølge Ambrose Evans-Pritchard, som skriver for «The Telegraph», har de vestlige sanksjonene mot Russland allerede feilet, i stor grad på grunn av Europas uvillighet til å slå til mot hjertet av russisk eksport, nemlig olje og gass.
Russland har tross alt ikke misligholdt sin statsgjeld. Det er heller ikke sannsynlig at de vil gjøre det under det nåværende sanksjonsregimet, og så lenge Europa fortsetter å finansiere Vladimir Putins militærstat med kjøp av gass, olje og kull.
Kreml er allerede trygg nok til å gjenåpne Moskva-børsen for obligasjonstransaksjoner. Det amerikanske finansdepartementets sanksjonskontor (OFAC) har gjort livet lettere ved å etterlate et smutthull for tilbakebetaling av statsgjeld, bekymret for at det ellers kan komme et lehmansk sjokk for global finans.
Ambrose Evans-Pritchard
Evans-Pritchard forklarer videre at rubelen ikke har kollapset, til tross for vestlige dommedagsspådommer. Tvert imot har den stabilisert seg etter det Evans-Pritchard beskriver som et «overkommelig fall».
Kreml tjener fortsatt nesten 100 dollar fatet per dagens globale priser (118 dollar), det dobbelte av gjennomsnittet de siste åtte årene. Den russiske brukskontoen er i grov god helse. Clemens Grafe fra Goldman Sachs forventer at overskuddet vil toppe 200 milliarder dollar i år ettersom importen av vestlige forbruksvarer reduseres.
Russland har nok brukbar utenlandsk valuta til å holde seg flytende i lang tid. Vestlige sanksjoner mot sentralbanken viser seg ikke å være det drapsstøtet som ble antatt med det første, og heller ikke utstøtingen av noen russiske banker fra SWIFT-forbindelsen til globale betalinger. Det er for mange bevisste unntak.
Sluttresultatet, ifølge Evans-Pritchard, vil bli en omrokkering snarere enn utslettelse av russisk handel, i stor grad takket være det som betegnes som en russisk «festningsøkonomi» utviklet av Putin i etterkant av annekteringen av Krim i 2014. Det trekkes også frem at Iran har overlevd tøffere sanksjoner.
For å konkludere, mens vesten og NATO i stor grad har lykkes med å presentere et overfladisk ytre show av solidaritet mot Russland så forblir de økonomiske realitetene vedrørende europeisk avhengighet av russisk gass, ikke minst for Tyskland. Dette er grunnlaget for den tyske kansleren Olaf Scholz sin uvillighet til å sanksjonere den russiske energisektoren, hvilket som Evans-Pritchard har forklart ville utgjøre det nødvendige steget for å gjøre sanksjonene til noe annet enn ren symbolikk. Som kansleren forklarte i en tale til den tyske forbundsdagen denne uken så ville en umiddelbar kutting av russisk gass «føre til en økonomisk krise».
Vedrørende russiske militære tap så har Ukraina plassert disse på over 15 000, hvilket har blitt ukritisk gjentatt i vestlige medier. En reportasje fra BBC som faktisk baserer seg på genuine rapporter basert på uttalelser fra tjenestemenn om spesifikke individer kulminerte i en liste på 557 bekreftede russiske tap, en brøkdel av de ukrainske estimatene, og langt fra den «militære katastrofen» som er annonsert av vestlige medier.
Tvert imot kan det se ut som en avgjørende grunn til at krigen ikke allerede er over skyldes en av de største overføringen av våpen i historien, med donasjoner fra over 20 land, inkludert 200 millioner amerikanske dollar sendt så langt av USA alene, med ytterligere 350 millioner på vei. En alvorlig potensiell bieffekt av dette er muligheten for at en betydelig proporsjon av disse våpnene, inkludert avansert missilteknologi, vil ende opp på det svarte markedet, hvis konsekvenser vi bare kan spekulere i.
Denne totale uvilligheten blant vestlige eliter til å engasjere seg med virkeligheten virker stadig mer som et kynisk forsøk på å bruke det ukrainske folket som kanonføde for å tappe Russland for krefter som grunner i et impotent raseri over å ha blitt utmanøvrert av Putin. Dog den russiske lederen bærer på ansvaret for å ha startet en krig på europeisk jord var vestlig diplomatisk arroganse avgjørende for å bringe oss til dette punktet der vi bare kan håpe på at ødeleggelsen av europeiske byer vil i det minste bli begrenset.
Slik tingene står nå ser USA ut til å være fast bestemt på å kjempe mot Russland til den siste ukrainer.
