KOMMENTAR Nå da vestlige eliter har bekjent seg til evangeliet om rett for nasjoner ser jeg frem til at de vil innta den samme holdningen til egne land og folkegrupper.
Så jeg har med en viss undring betraktet hvordan vestlige kosmopolitiske eliter i løpet av de siste tre månedene har gjenoppdaget nasjonalismens inderlige glød. Disse menneskene som inntil så nylig ville fnyse over tanken om at etnokulturell tilhørighet skulle ha noe å gjøre med hvordan land organiseres, at det bare var noe som underklasses hatefulle rasister som vil dra dette herlige 21. århundret tilbake til den mørke middelalderen tror på. Hva annet er et land tross alt enn en økonomisk sone der mennesker fra alle forskjellige kulturer kan komme sammen for å leve en atomisert eksistens i de samme glasskubikkbyene som alle andre steder og ta del i den samme globalistiske monokulturen av Netflix og progressivt mer anti-hvite og pro-homoseksuelle Marvel-filmer.
Ikke lenger! Nasjonalismen er tilbake i gult og blått! Da de russiske stridsvognene rullet framover gjallet vestens krigsrop fra vest mot øst, og dog dets økonomiske sanksjonsprogram har vist seg å være fullstendig impotent utgjorde det i det minste en større innsats for ukrainsk nasjonalisme enn vestlige land har vist seg villige til å utføre på vegne av sine egne borgere.
Hva som er enda mer interessant er det liberale vestens respons til russiske påstander om at Ukraina ikke er en ekte nasjon, men snarere en historisk del av Russland. Det flammende forsvaret av den ukrainske etnisiteten som meningsfullt distinkt fra dets slaviske broderfolk i nordøst. Som en nasjonalsosialist er jeg selvfølgelig enig i at unike folkegrupper og deres territoriale integritet skal respekteres, men jeg kan ikke gjøre noe annet enn å løfte et øyebryn når jeg ser denne retorikken komme fra vestlige kosmopolitiske eliter.
Når alt kommer til alt, hvis Ukraina er verdt å kjempe for som en nasjon, hvorfor ikke Norge? Eller Sverige? Eller Tyskland? Eller England? Eller Frankrike? Eller Italia? Eller Spania? Eller Hellas? Og hvis en ukrainer er så forskjellig fra en russer, til tross for å være nært beslektede folkeslag, ville en russifisering av ukrainske territorier gjennom inntog av russere være en motbydelighet i vestlige eliters øyne, men inntoget av millioner av fremmede fra kulturer uendelig mer forskjellige fra oss enn de mellom ukrainere og russere som et resultat av kriger disse vestlige elitene selv er ansvarlige for er ikke bare helt okay, men en absolutt moralsk nødvendighet?
Hvis vestlige eliter har opptrådt på ærlig vis her og faktisk ikke simpelthen bruker ukrainere som kanonføde i et kynisk spill for å svekke Russland så følger det nødvendigvis at ukrainere er en distinkt folkegruppe med egne tradisjoner og normer som må respekteres, og hvis dette er tilfelle så følger det nødvendigvis at nordmenn, svensker, dansker, finner, tyskere, engelskmenn, franskmenn, italienere, etc. er distinkte folkegrupper med egne tradisjoner og normer som må respekteres?
Vestlige eliter og deres lydige spyttslikkere i mediene kunne selvfølgelig prøve å vri seg ut av dette dilemmaet ved å hevde at dette er en falsk sammenligning fordi vi er DEMOKRATISKE her i vesten og valgene vi har tatt er med vanlige folks velsignelse.
Min respons til dette er simpelthen; når hadde vi en folkeavstemning om å slutte å bli flerkulturelle? Og hvilke partier i noen av landene nevnt ovenfor har noensinne vunnet en overlegen parlamentarisk seier med en politisk plattform som frontet masseinnvandring fra den tredje verden og flerkultur?
Det finnes ikke noe sånt som selektiv nasjonalisme og jeg forventer å se vestlige eliter som vaier det ukrainske flagget også omfavne nasjonalismen for sine respektive land, med alle de politiske standpunktene som dette medfører.
Eller de kan innrømme at de er løgnere og hyklere. Begge funker.
