JØDISK MAKT Alkoholsmugling, seksuell utpresning og den jødiske mafiaen – det mørke opphavet til vår tids jødiske overherredømme i USA.
I del 2 lærte vi om hvordan de jødiske gangsterne Meyer Lansky og Lewis Rosenstiel kompromitterte den skaphomofile FBI-sjefen J. Edgar Hoover for å sikre at jødisk organisert kriminalitet fikk utfolde seg uimotsagt i etterkrigstidens USA. Del 3 skal handle om
Roy Marcus Cohn ble født inn i en jødisk familie i bydelen Bronx i New York i 1927. Hans far, Albert C. Cohn var en dommer, president for det mektige New England-New York-lokallaget av B’nai B’rith og var kjent for å ha innflytelse i det demokratiske partiet.
Unge Roy bestemte seg tidlig for ta etter sin far og skaffet seg en advokatbevilling da han var bare 21 år gammel. Innen to år tok Cohns karriere av med rakettfart takket være hans involvering i saken mot jødene Julius og Ethel Rosenberg, som ble funnet skyldig i spionasje på vegne av Sovjetunionen i 1951 (i stor grad takket være Cohns talent for kryssforhør), inkludert lekkingen av design for atomvåpen. Mens det umiddelbart kan virke noe forvirrende å se en jøde ofre andre jøder er det viktig å huske på at organisert jødisk makt opplever indre maktkamper, og det var fremdeles uklart på 50-tallet om USA eller Sovjetunionen kom til å bli den primære vektoren for jødisk makt. Cohn mente åpenbart at det var USA, hvilket det er klart i dag at han hadde rett i, og Rosenbergaffæren var kritisk med hensyn til å sikre nære assosiasjoner til to av de mektigste mennene i 50-tallets USA: J. Edgar Hoover og Senator Joseph McCarthy.
Hoover, en glødende anti-kommunist, var så imponert over Cohn at han startet et vennskap og slags kompaniskap med den unge advokaten, spesielt med hensyn til bytting av informasjon. Takket være Hoovers anbefaling skaffet Cohn seg snart en stilling som en av Senator McCarthys mest betrodde medarbeidere og rådgivere. Cohn viste seg å være en uvurderlig ressurs for McCarthy i hans korstog mot amerikanske kommunister og hadde en sentral rolle i den såkalte Lavender Scare, som rettet seg mot homoseksuelle i den amerikanske regjeringen, guidet av forestillingen om at de var enklere å utnytte av blant annet kommunistiske krefter (jødiske gangstere satte åpenbart ikke pris på konkurransen). Cohns rolle her skulle vise seg å være ironisk, gitt hans senere veldokumenterte tendens til homoseksuell aktivitet.
Etter at Cohns kompaniskap med McCarthy tok slutt startet han en ny karriere i advokatfirmaet Saxe, Bacon & Bolan. Han tok med seg en rekke lyssky klienter med tilknyttinger til organisert kriminalitet, inkludert ingen andre enn Lewis Rosenstiel.
Når og hvordan Cohn og Rosenstiel først møtte hverandre er ukjent. Der er imidlertid klart at Rosensitel etter hvert skulle bli en farsfigur for Cohn, og at Cohn raskt ble en sentral aktør i Rosenstiels og Lanskys utpressingsoperasjon. Dette strakk seg så langt som å organisere orgier, inkludert en hendelse i Cohns egen suite 233 i Manhattens Plaza Hotell i 1958 der Cohn, Rosenstiel og en Hoover (kledd i dameklær) hadde seksuell omgang med unge gutter ifølge Rosenstiels daværende kone Susan Kaufman.
I tillegg til Kaufmans vitnesbyrd oppgav politidetektiv James Rothstein at Cohn hadde fortalt ham under et intervju at han hadde tatt del i en utpresningsoperasjon rettet mot innflytelsesrike menn:
Cohns jobb var å styre småguttene. La oss si du hadde en admiral, en general, en kongressmann som ikke ønsket å gå med på programmet. Cohns jobb var å lure dem i fella, så gikk de med. Cohn fortalte meg dette personlig.
The Franklin Cover-Up, s. 179 (undertegnedes oversettelse).
Kritisk for Cohns evne til å utføre denne jobben med glans var hans nærmest overnaturlige evne til å etablere nære forhold til alle typer eliter. Dette, kombinert med utpressing og et intrikat system for byttehandel av tjenester utviklet seg til slutt til det som senere skulle betegnes «Roy Cohn-maskinen». Notorisk for sin brutalitet i alle ting juridisk, til den grad at bare ryktet om at Cohn ville være involvert etter hvert ble nok til å avskrekke de fleste fra å gå til søksmål mot hans klienter, som nøt godt av Cohns gangsteraktige beskyttelse.
Hvis han føler at motstanderen hans har opptrådt urettferdig så er det krig til døden. Ingen hvite flagg. Ingen Mr. Nice Guy. Potensielle klienter som vil drepe ektemannen deres, torturere en fortetningspartner, brekke beina til regjeringen, de hyrer Roy Cohn. Han er en juridisk bøddel – den tøffeste, slemmeste, lojaleste, sjofleste og en av de mest brilliante advokatene i Amerika. Han er ikke en veldig snill mann.
Bill Fugazy om Roy Cohn, «Don’t Mess With Roy Cohn» av Ken Auletta (undertegnedes oversettelse).
I del 2 vil vi gå over hvordan denne maskinen gjorde Cohn til en av de mest innflytelsesrike amerikanerne du aldri har hørt om, i tillegg til hans mange bekjentskaper til flere av USAs gjenkjennelige fjes, inkludert forretningsmann, TV-personlighet og tidligere president Donald J. Trump.
