JØDISK MAKT Alkoholsmugling, seksuell utpresning og den jødiske mafiaen – det mørke opphavet til vår tids jødiske overherredømme i USA.
Lewis Solon Rosenstiel, i motsetning til sin partner, Samuel Bronfman, ble født inn i en velstående jødisk familie i USA. Rosenstiel skapte seg i likhet med Bronfman en formue under forbudstiden. Etnisk nepotisme tillot ham å sikre finansiering fra Lehman Brothers, en investeringsbank grunnlagt av en jødisk immigrant fra Bayern, som han brukte til å etablere Schenley Products Company. Selskapet ville senere bli et av de største innenfor alkoholindustrien i USA.
Offisielt entret Rosenstiel alkoholindustrien etter at forbudstiden sluttet i 1933. Det er imidlertid liten tvil om at Rosenstiel opererte lenge før dette, ettersom han ble siktet for ulovlig alkoholhandel i 1929, men da unngikk noen form for straff.
Hovedgrunnen til dette er uten tvil det at Rosenstiel, i likhet med Bronfman, hadde etablert dype bånd til organisert kriminalitet. I løpet av en etterforskning utført av delstaten New York ble det påstått at Rosenstiel var medlem av et kriminelt syndikat som smuglet alkohol inn i landet med hjelp fra Samuel Bronfman. Blant de andre medlemmene var blant annet den jødiske gangsteren Meyer Lansky, som Rosenstiel, i likhet med Bronfman, hadde et nært forhold til.
Rosenstiel skilte seg imidlertid fra Bronfman på flere områder. Mens Bronfman bare hadde én kone så giftet Rosenstiel seg fem ganger, og var velkjent for å nære biseksuelle forhold og organisere ekstravagante fester hvor han tilbød «gutte-prostituerte» til viktige gjester. Ifølge Rosenstiels fjerde kone, Susan Kaufman, skal en av disse gjestene ha vært ingen andre enn den beryktede FBI-sjefen J.Edgar Hoover, hvilket er ekstra interessant med hensyn til at Rosenstiel skal ha gjort flittig bruk av lydopptak i løpet av disse festene, lydopptak som Kaufman skal ha brukt som utpressingsmiddel.
Rosenstiel og Hoover møttes så tidlig som i 1956, dog har det blitt hevdet at de møttes lenge før dette. I løpet av 1950-, og 1960-tallet skal Hoover ha deltatt i en rekke fester arrangert av Rosenstiel. I løpet av disse festene skal Hoover ofte ha hatt på seg kvinneklær, observert av to vitner uten noen tilknytning til Susan Kaufman.
Det har blitt hevdet at det var Meyer Lansky som først fikset kompromitterende materiale av Hoover på 1940-tallet, i form av foto som avbildet FBI-direktøren mens han deltok i homoseksuell aktivitet. Det er også mulig at FBI-sjefen først ble lokket i regi av en av Rosenstiels mange fester. Uansett hvordan det skjedde har mafiaens besittelse av utpresningsmateriale av Hoover blitt løftet frem som en av hovedgrunnene til FBI-sjefens kontroversielle benektelser av at landsdekkende kriminelle syndikat i det hele tatt eksisterte, og at organisert kriminalitet var et lokalt problem utenfor det føderale byråets jurisdiksjon.
Da han endelig innrømmet at landsdekkende nettverk fantes i 1963 var det for lengst for sent til å gjøre noe med saken. Ifølge den kongressoppnevnte kriminalitetskonsulenten Ralph Salerno så «tillot [Hoover] organisert kriminalitet å vokse seg veldig sterkt økonomisk og politisk, slik at det ble en langt større trussel mot dette landets velvære enn om det hadde blitt tatt på alvor tidligere».
Meyer Lansky, berømt for å være en av få velkjente mafiamedlemmer som aldri tilbrakte en eneste dag i fengsel, kan antas å være blant dem som hadde den største fordelen av mafiaens kontroll over Hoover. Blant Susan Kaufmans mer sjokkerende erindringer var en orgie som involverte Hoover, kledd i en svart kjole, strømper, parykk og falske øyevipper, samt Rosenstiel og to tenåringsgutter. Videre kunne Kaufman huske følgende:
Jeg hørte Rosenstiel si at hvis Hoover noensinne putter press på Lansky eller noen av oss, så vil vi bruke dette som utpressingsmiddel.
Les også:
Veien til jødisk overherredømme #1: Samuel Bronfman
