Ved for kremasjon – del tre

«HOLOCAUST» Vedrørende den påståtte forbrenningsprosessen og avskoging.

I del tre av treverksagaen skal vi se på del to av Holocaust Denial on Trial’s (HDOT) forsøk på å forklare hvor alt treverket kom fra.

Hvor mye tre var nødvendig for massekremeringene ved dødsleirene i Operasjon Reinhard? (Del 2 av 2)
Holocaust-fornektere hevder:

Det ville ha vært nødvendig med omtrent 96 000 tonn treverk for å kremere kroppene til de 600 000 jødene som ble drept i Belzec. Den mengden tre var ikke tilgjengelig.

Carlo Mattogno, en italiensk Holocaust-fornekter, hevder at 96 000 tonn treverk ville ha nødvendiggjort å hogge av et område med modne skoger 30 ganger større enn området til leiren. Og ifølge luftfotografier tatt i 1945, var det fortsatt rikelig med trær i området.

Faktaene er:

Bevisene viser at Holocaust-fornekteres beregninger om mengden tre som trengs for å kremere kroppene til jødene drept i Belzec og Sobibor, er overdrevet med omtrent seks ganger. Anslag indikerer langt lavere krav til tre. Nok av dette treet var tilgjengelig i området.

Holocaust Denial on Trial: OPERATION REINHARD MASS CREMATION: AMOUNT OF WOOD

Først henviser de til en rapport om brenning av svineskrotter hvor de bare trengte 1,2 pund [0,54 kg] tre for hvert 2,2 pund [1 kg] av skrott. Høres litt lavt ut.

Data relevant for bruk av tre i leirene:

Hvert år må et stort antall dyr ødelegges på grunn av sykdom. Kroppene deres utgjør et offentlig helseproblem, og de må destrueres hurtig og grundig.

Helsemyndighetene har funnet ut at de kan brenne 41 300 kilo (omtrent 91 050 pund) svineskrotter med 40 kubikkmeter brennved (omtrent 24 145 kilo treverk). Dette betyr at det kreves omtrent 0,58 kilo tre for å kremere 1 kilo skrott.[2]

Eksperter på feltet bemerker at «en god tommelfingerregel er at du trenger omtrent like mye treavfall i tonn som vekten av kroppene… For 5 tonn kropper trenger du 4-5 tonn treavfall. Hvis du skulle kremere mye bein, ville mye mindre treavfall være nødvendig.» [3]

Holocaust Denial on Trial: OPERATION REINHARD MASS CREMATION: AMOUNT OF WOOD

Jeg fulgte HDoTs kilde og fant følgende:

«Avhendelsesprøve, Brucellose-infiserte griser, Texas, USA. I 1994 samarbeidet US Department of Agriculture og Texas Animal Health Commission i en prøve for å avhende 504 griser (Ford, 1994). I denne prøven ble grisene transportert til et spesielt forberedt område hvor en bærbar «air curtain incinerator» (Figur 1) ble installert som en gropbrenner (10,6 m lang x 2,4 m bred x 3,0 – 4,5 m dyp). Grisene ble avlivet ved hjelp av en boltinnretning (kjemiske og elektriske metoder ble også vurdert). Forbrenningen ble drevet med ferdig tørket ved. 40 kubikkmeter ved ble brukt. Temperaturene som ble oppnådd varierte mellom 980 ºC til 1100 ºC. Alle 504 griser (41 300 kg) ble fullstendig ødelagt over tre separate syv timers perioder, totalt 21 timer, selv om rapporten antyder en forbrenningsrate på opptil 40 tonn i en 10-timers periode. Rapporten antyder også at høyere forbrenningstemperaturer kan oppnås ved bruk av kull eller olje. Det ble observert at kroppsfett økte forbrenningsraten betydelig.»

Holocaust Controversies: Carlo Mattogno on Belzec Archaeological Research – Part 4 (2)

Nedenfor er et eksempel på en «air curtain incinerator» i operasjon. Tyskerne hadde ikke tilgang til slikt maskineri i Treblinka, Sobibor eller Belzec.

Følgende er hva vitner hevdet at kremasjonsoppsettet var. Med ovnsrister som ikke var beskyttet mot vinden. Denne metoden ville kreve en betydelig større mengde ved. Å bruke tallene fra US Department of Agriculture’s rapport er kriminelt uærlig.

Noen av de jødiske fangene som deltok i kremasjonsoperasjonene i leiren flyktet under opprører i Treblinka og overlevde krigen. Det finnes derfor mer informasjon om og bevis vedrørende kremasjonsprosessen og installasjonene i Treblinka sammenlignet med de andre leirene. Kremasjonsstrukturen bestod av ovnsrister laget av fem eller seks jernbaneskinner lagt på toppen av tre rekker av 70 cm høye betongsøyler. Oppsetter var 30 meter bredt. Kroppene ble fjernet fra gropene med en gravemaskin. Stangl, leirkommandanten, gjenkaller:

Det må ha vært i begynnelsen av 1943. Det var da gravemaskiner ble hentet inn. Ved hjelp av disse gravemaskinene så ble likene fjernet fra de enorme gropene som hadde blitt brukt inntil da [for begravelse]. De gamle likene ble brent på ovnsrister, sammen med de nye kroppene [av nyankomne til leiren]. I løpet av overgangen til det nye systemet så kom Wirth til Treblinka. Jeg husker at Wirth fortalte om en «Standartenführer» som hadde erfaring med å brenne lik. Wirth fortalte meg at ifølge «Standartenführerens» erfaring så kunne likene brennes på ovnsrister og det ville fungere fantastisk. Jeg vet at i begynnelsen [i Treblinka] så brukte de skinner fra trallen for å bygge kremasjonsgrillen. Men det viste seg at disse var for svake og bøyde seg i varmen. De ble erstattet med ekte jernbaneskinner.

Belzec, Sobibor og Treblinka: Operasjon Reinhard dødsleirene, av Yithak Arad.

På grunn av dette kan jeg legitimt se bort fra HDoT’s «informerte og realistiske tall».

Informerte og realistiske tall for mengden brennved som trengs:

Vi vil bruke en gjennomsnittlig kroppsvekt på 25 kilo (omtrent 55 pund), som tar hensyn til vekten av kropper i ulike stadier av nedbrytning (omtrent 14–35 kilo).

600 000 kropper x 25 kg vekt hver = totalt 15 000 000 kg kroppsvekt

15 000 000 kg x 1 kg ved per kg kroppsvekt = 15 000 000 kg ved

15 000 000 kg ved = 15 000 metriske tonn ved

Dermed er Mattognos tall på 96 000 metriske tonn for høyt med en faktor på minst 6 ganger.

Holocaust Denial on Trial: OPERATION REINHARD MASS CREMATION: AMOUNT OF WOOD

La oss gå tilbake til Mattogno og Irebodds eksperimenter. De brukte begge forskjellige metoder, men de ble utført under forhold som er mye nærmere det vitnene påstod. Hvis vi gir HDoT tallet på 55 pund [25 kg] som gjennomsnittsvekt, ville mengden tre som kreves ifølge Mattognos eksperiment være omtrent 231 000 000 pund [104 779 837 kg]. Dean Irebodds eksperiment var den mest nøyaktige gjenskapelsen av de påståtte forholdene, og med hans tall trengs det 7 700 000 000 pund [3 492 661 249 kg] ved. Disse beløpene er langt mer «informerte og realistiske» enn HDoTs påstand om 33 000 000 pund [14 968 548 kg].

Hva Holocaust-benektere fant i eksperimentene sine:

Holocaust-benekter	Mengde kjøtt i kg	Mengde kjøtt i pund	Mengde treverk krevd per kg	Mengde treverk krevd per pund
Mattogno	1 kg dyrekjøtt	2,2 pund	2,63 til 3,5 kg	6–8 pund
*Denierbud	1 kg lammelår	2,2 pund	10,9 kg	24 pund

Holocaust Denial on Trial: OPERATION REINHARD MASS CREMATION: NOT ENOUGH WOOD

Ifølge vitner ble treverket samlet inn fra de omkringliggende skogene. Noen ganger så langt som fem kilometer unna.

Hvor kom denne brennveden fra? Ville området rundt leirene blitt rensket bart?
I alle tre leirene kuttet og dro jødiske arbeidsgrupper tre til leiren hver dag, noen ganger fra så langt som fem kilometer unna. Treet ble brukt til å brenne forbrenningsristene og til å fornye grenene som var vevd inn i gjerdene for kamuflasje. De gamle grenene til gjerdet fungerte som godt opptenningsmateriale for å starte forbrenningsilden.

Thomas Blatt, som overlevde Sobibor, husker at han meldte seg frivillig til å jobbe for skogskommandoen: «Arbeidet som ble utført der, foregikk også utenfor piggtrådgjerdene til leiren. Denne spesielle gruppen forsynte krematoriet med tre ved å felle trær og grave ut stubber.» Når det gjelder hvor trevirket kom fra, husker Blatt: «Når det ikke var flere unge trær i umiddelbar nærhet, fikk jeg ansvaret for en gruppe trefellere lenger inne i skogen.»

Flyfoto tatt i 1940 før Belzec ble etablert, viser at leirstedet var tungt skogkledd. Et flyfoto tatt i 1945 (to år etter at leiren ble stengt) viser at det nærliggende området til leiren i stor grad var rensket for trær, hvorav noen ble fjernet for å bygge leiren. Denne avskogingen er i tråd med kravene til trevirket, hvis man bruker mer realistiske tall enn de oppdiktede av Holocaust-fornektere.

Holocaust Denial on Trial: OPERATION REINHARD MASS CREMATION: AMOUNT OF WOOD

HDoT refererer til følgende før- og etterbilder fra Belzec.

Det siste bildet er et nærbilde. Her er det fulle bildet der du kan se at noen trær har blitt fjernet, men ikke i den skalaen som HDoT vil ha deg til å tro.

Her er en større versjon av før-bildet for sammenligning. «Air-Photo Evidence—World War Two Photos of Alleged Mass Murder Sites Analyzed» er en flott ressurs for flyfoto tatt under andre verdenskrig. Hvorfor stole på en side som bare gir deg halve bildet?

Hvis HDoT forteller en løgn i skogen og ingen er rundt for å høre den, lager den da en lyd? Hvis du er opprørt over det nivået av intellektuell uærlighet som HDoT har begått, spre ordet. Ikke la Deborah Lipstadt og Emory University, skaperne av HDoT, slippe unna med denne svindelen!