JØDESPØRSMÅLET Jødene feirer i disse dager Purim, dagen da jødene gjennom subversjon og infiltrasjon av Persias øverste sirkler fikk utryddet sine «fiender», og som er beskrevet i Esters bok i Det gamle testamentet. Feiringen er lenge blitt tolket som en symbolsk fremstilling av jødenes seier over de ariske prinsippene, og nå lanserer en jødisk professor en kompletterende alternativ teori for opprinnelsen til feiringen, en teori som samtidig bekrefter jødenes hat for Jesus.
Esters bok, en av de første skriftlige fremstillingene av jødenes sanne natur og hat for Lyset og det Gode, med henrettelsen av adelsmannen Haman, hans ti sønner og 75 000 støttespillere av Haman har blitt tolket både historisk, så vel som esoterisk og metafysisk. Haman og Persia er blitt sett på som evige symboler på nettopp Solen, Lyset og det Gode, en representasjon av ariske prinsipper. Av jødene er han også sett på som en arvtaker av Amalek (også fordi han historisk faktisk skal ha tilhørt amalekittene), som mange andre både før og etter ham, som Tsar Nikolaj II og Romanov-familien.
Og det skal skje når Gud har gitt deg hvile fra fiendene som omringer deg, i landet som Gud gir deg i arv, at du skal utslette minnet om Amalek fra under stjernene. Ikke glem dette.
– Toraen.
Sitatet fra toraen er en formaning om folkemord, ikke bare gyldig i bibelsk tid, men så lenge Amaleks etterkommere, og det jødene selv definerer som deres etterkommere, eksisterer. Hvor enn de eksisterer. I dette inngår da altså Jesus, som en forlengelse av Amalek, Haman og det de representerer, og som Jesus blir det universelle, evige symbolet på, hevet over tid og rom som selve Guds-prinsippet.
«Var Jesus den egentlige skurken i historien rundt Purim?» er tittelen på en forelesning og en historisk/teologisk teori av Israel Yuval, professor i jødisk historie ved The Hebrew University. Teorien ble lansert på en felles jødisk/kristen liturgisk samling tidligere i vinter på Hebrew Union College, i Jerusalem.
«Når jøder sier Haman så tenker de egentlig dypest sett på Jesus. Vårt hat for ham er faktisk en projisering, eller kanskje en sublimering, av våre følelser for Jesus.», sier professoren til den israelske avisen Haaretz uten blygsel.
Under Purim feirer jødene ved å lage mye støy når Hamans navn blir nevnt, dette tillegger Yuval også en funksjon: «Det er min tolkning av det hele. Det er stilltiende forstått og anerkjent at Haman egentlig representerer Jesus. På denne måten finner disse anti-kristne følelsene til jødene en internalisert uttrykk – bråkete, men skjult.» Yuval finner også støtte til sin teori ved å vise til at senere romerske keisere (blant annet Keiser Theodosius den andre som gjorde kristendommen til statsreligion i Romerriket) forbød jødene å brenne dokker de sa skulle representere Haman, fordi keiserne visste at det egentlig forestilte Jesus.
Det hele er, og har alltid vært, et spill for å skjule et hat for det jødene omtaler som sine fiender, i realiteten alle ikke-jøder som ikke vil underlegge seg det demoniske og menneskefiendtlige, talmudiske tyranniet.
