KRONIKK Mikael Karlsson dementerer her den politisk korrekte floskelen om at det er tilfeldigheten som bestemmer hvor vi blir født.
Et argument som blant annet blir brukt for å fremme masseinnvandring er at en person har hatt «flaks» dersom han eller hun er født med visse forutsetninger. Det kan handle om å bli født av rike foreldre, eller i et trygt land, som visse ofte mener at nordiske land er. På det internasjonale planet tales det om å bli født inn i en privilegert rase, å ha et såkalt hvitt privilegium: ufortjente fordeler som automatisk tildeles den som er heldig nok til å bli født hvit. Svenske Redd Barna står eksempelvis bak Livets lotteri, der man kan beregne sannsynligheten for å bli født i ulike land.
Visst elsker jeg landet mitt. Men jeg har fått alt gratis. Hverken jeg eller noen andre som vokste opp på denne lykksalige flekken har gjort et dugg for at vi skulle ha mer rett til et anstendig liv. Det var ren flaks som gjorde at vi ble født her. Vi trakk et vinnerlodd fra livets lykkehjul.
Sitat ovenfor er hentet fra Lisa Magnussons kronikk «Vi som er født i Sverige fortjener ikke å ha det bedre enn flyktningene» publisert i den svenske avisen Metro den 9. desember 2014.
Felles for Magnusson og Redd Barna, og alle andre som fremfører eller godtar tanken om at de tilfeldigvis har blitt født inn i en privilegert tilværelse, er at det forutsetter et overnaturlig element og at dette skulle styres av ren og skjær tilfeldighet. Argumentet hviler på at et «jeg» eksisterer før to mennesker skaper et liv sammen, og at dette så plasseres i et tilfeldig foster. Skulle dette stemme, er det jo sant at det er få av disse «jeg»-ene, som hver dag er så heldig å havne i et nordisk foster. De fleste av disse udefinerte personlighetene havner i den tredje verden.
Godtar man dette unaturlige og overnaturlige argumentet som en del av ens verdensanskuelse, kan det fremstå som fryktelig urettferdig at visse blir født inn i fattigdom, krig og elendighet. De hadde jo bare uflaks. Dette kan til og med gjør det nærliggende å kjenne skyld og skam over ens egen betydelig tryggere og rikere begynnelse på livet, som man har blitt tildelt tilfeldig. Dette i seg selv er et sterkt argument for masseinnvandring, om man i rettferdighetens navn er interessert i å dele med seg av det vi har tilgang på, fordi vi er så heldige å ha blitt født her.
Holder da argumentet for nærmere granskning? Nei, det finnes ingenting som taler for det. Det er umulig å påvise noen eksistens før den fysiske, hvilket på et tidlig vitenskapelig stadium ugyldiggjør hele idéen om at tilfeldigheten skulle avgjøre hvor man blir født. Vi vet også at tilfeldigheten spiller en forholdsvis liten rolle i dannelsen av personligheten. Er du en hvit europeer av den nordiske typen, kommer det seg av at foreldrene dine var det. Det er dine foreldres blanding av gener som bestemmer dine generelle fysiske og mentale egenskaper, og miljøet du vokser opp og utvikles i, som nærmere definerer din personlighet og din identitet. Du kunne ganske enkelt ikke ha blitt noen annen enn den du er.
Den absurde idéen om tilfeldigheten føres frem for å undergrave vår rett til vårt land og våre ressurser, vår rett til stolthet over våre forfedre, og satt på sin spiss, vår eksistensberettigelse. Sannheten er den, at hver levende folkefelle er et resultat av generasjoner av forfedres kamp. Naturlig seleksjon har formet vårt folk under lang tid, liksom generasjoner av hardt arbeid har gitt oss materiell velstand og rikdom. La deg aldri narres til å tro at du har blitt tildelt dette livet ved en tilfeldighet.
