Våpenhvilen i Compiègneskogen 1940

HISTORIE Den 22. juni 1940, seks uker etter at Slaget om Frankrike hadde startet, kapitulerte Frankrike til Tyskland.

Den 3. september 1939 startet andre verdenskrig etter at England og Frankrike erklærte Tyskland krig. Slaget om Frankrike hadde blitt innledet den 10. mai 1940 og ble avsluttet den 21. juni. Den tyske blitzkrigen hadde vist seg overlegen, spesielt i Dunkerque, og Paris hadde blitt inntatt uten motstand den 14. juni.

Klokken 18:50 den 22. juni befant Adolf Hitler seg i en jernbanevogn i Compiègneskogen, noen mil nord for Paris, der Frankrike skulle underskrive kapitulasjonsvilkårene til Tyskland. De hadde valgt samme jernbanevogn som hadde blitt brukt da Tyskland ble tvunget til å kapitulere til Frankrike under første verdenskrig. Hitler ville med denne symbolske handlingen gjengjelde ydmykelsen som første verdenskrigs groteske fredsvilkår ved Versailles hadde betydd for det tyske folket.

Versaillestraktaten la hele skylden for krigen på Tyskland og tvang landet til å betale 269 milliarder gullmark – tilsvarende 3 000 milliarden kroner i dagens valuta – til seiersmaktene. Tyskland ble tvunget til å låne for å betale krigsskadeerstatningen, hvilket førte til hyperinflasjon og store økonomiske og sosiale problemer. Tyske områder ble stjålet og Tyskland fikk forbud mot å ha eget forsvar. Av seiersmaktene Frankrike, England og USA var det Frankrike, gjennom statsministeren Georges Clemenceau, som var mest ivrig på å få Tyskland til å underskrive denne fredstraktaten og som også forsøkte å drive igjennom enda hardere vilkår.

Da Hitler hadde fått beskjeden fra Frankrikes regjering om våpenhvile valgte han stedet Compiègneskogen. Han passet på at samme jernbanevogn fra 1918 ble brukt og satte seg på samme sted som den franske marskalken Ferdinand Foch hadde sittet i 1918. Etter å ha hørt på generaloberst Wilhelm Keitel gå gjennom kapitulasjonsvilkårene med de franske representantene forlot Hitler vognen med en foraktfull gest akkurat slik Foch hadde gjort det 22 år tidligere. Dette var en symbolsk handling mot Frankrikes ledelse, men ikke mot dets folk. I våpenhvilens innledning fremgår det istedet at de hadde stor beundring for de franske soldatene: «Imidlertid har Tyskland ikke til hensikt å anvende våpenhvilens vilkår og forhandlinger som en form for ydmykelse mot en slik tapper motstander».