KOMMENTAR Den nordiske motstandsbevegelsens leder skriver om valgresultatet og den fremtidige kampen.
De preliminære valgresultatene er klare og har vel ikke gått noen forbi. Det er klart at en tydelig majoritet av det svenske folket ganske enkelt ikke kan få nok av gruppevoldtekter. De elsker å betale mer enn halve lønnen sin i skatt for å kunne finansiere leiligheter og bidrag til lykkejegere fra hele verden som ikke bidrar med noe tilbake. De ser virkelig med spenning frem imot betydelig verre tider og at svenskene skal bli minoritet i sitt eget land.
Skal man se til valgresultatet burde boligprisene i eksempelvis Rosengård, Rinkeby, Bergsjön og Gottsunda skyte i været da så mange svensker virkelig synes å tilbe flerkulturen og gjerne vil ha mer av den. For dere er vel ikke hyklere alle dere som har stemt på syv-kløveren?
I et land hvor problemene virkelig hoper seg opp og det er tydelig for enhver som ser forbi luftslottet og etablissementets velpolerte løgner, at nøyaktig alt holder på å gå veldig, veldig galt, velger mer enn fire femtedeler av befolkningen å ikke engang stemme på den mest tafatte og myke såkalte opposisjonsbevegelsen verden noensinne har sett, i form av Sverigedemokraterna. Bare rundt hver hundre person stemmer for forandring av noe slag.
På lokalt nivå har tusentalls klapp på skulderen og utlovede stemmer for Nordiska motståndsrörelsen tilsynelatende ikke ført til noen mandater. Visst er det fortsatt uklart i Boden, hvor det enda finnes en mulighet til at folket faktisk har hatt klarsyn og sivilkurage nok til å velge rett, og visst kan det stå Nordiska motståndsrörelsen på tilstrekkelig mange av de ugyldige stemmesedlene i Ludvika, men uansett er det tydelig at vi ikke har gjort noen enorm suksess i forhold til stemmeandelen.
De utlovede stemmene som uteble tror jeg handler like mye om valgfusk som det klassiske scenariet der folk i siste sekund av en ukjent grunn tross alt velger SD, dette til tross for at de vet at vi er et veldig mye bedre alternativ. Til slutt gir de den mishandlede mannen enda en sjanse. Valgfusket er et faktum, men hvor utbredt det er kan vi bare gjette og at SD har økt ser vi tydelig i både Ludvika og Kungälv.
Har Den nordiske motstandsbevegelsen da gjort et svært dårlig valg? Den som påstår at valgresultatet er veldig godt er ikke ærlig mot hverken seg selv eller andre og skal vi kun regne med harde tall, svart på hvitt, er svaret ja.
Men, og det er et stort MEN: Vi har vunnet langt mer enn vi har tapt. Valgkampen har for oss, uansett om vi så bare hadde fått én eneste stemme, vært enormt suksessfull. Fredrik Vejdeland lister det veldig godt i sin artikkel «9 store ting som vi har oppnådd under valgkampen» og jeg skal derfor ikke gå i detalj rundt alle aspektene av dette.
Vårt fremste mål med dannelsen av en parlamentarisk gren var og er ikke å få 51% av stemmene i noe valg; i stedet har det hele tiden vært klart at dette er ytterligere en vei å gå, ved siden av mange andre, for å få ut vårt budskap og mobilisere mennesker til kamp. Det målet har vi med den passerte valgkampen nådd med glans.
En nasjonalsosialistisk propagandaoffensiv av et slag man sjelden tidligere har sett har blitt gjennomført, vi har utviklet media og vi har vokst både som individer og organisasjon. Alt dette allerede nå. På sikt kommer fremgangene av den intensive valgkampen være enda større. Det sier jeg med lang erfaring og etter dype analyser av hvordan våre fremganger pleier å komme i faser med vår aktivisme.
Den nordiske motstandsbevegelsen står sterkere enn noen sinne. Dårlige valgresultater forandrer ikke dette faktum. Vi kommer fortsette kampen og vi kommer til å fortsette å vokse. Mangelen på parlamentariske mandater forandrer ikke denne sannheten.
Det korrupte systemet er livredde oss og bruker sinnsyke ressurser på å forsøke å stoppe oss. Den manglende stemmesuksessen kommer ikke til å få de til å slutte med dette, for de vet like vel som vi, at vi har noe annet, noe så mye større og farligere enn stemmetall i et rigget system: Vi har en aktivistbevegelse av fanatiske nasjonalsosialister som for hver eneste dag som går får større støtte av mennesker på gater og torg, manifestert gjennom lykkeønskninger, spontane donasjoner og nye medlemsøknader.
Heller ikke AfS klarte å mobilisere velgerne, til tross for en veldig påkostet valgkampanje og at de ikke i nærheten har blitt like hardt bekjempet av systemet. Forhåpentligvis har dog ikke deres kamp vært forgjeves, men fører til at flertallet av deres medlemmer og sympatisører også kommer til konklusjonen vi har sluttet for lenge siden: at vårt folk ikke utelukkende vil kunne reddes gjennom et gjennomkorrupt system hvor vi sitter fullstendig i våre fienders vold og hvor de helt og holdent styrer spillereglene. Vårt folk kommer til å reddes gjennom radikal og kompromissløs kamp på alle fronter – med alle midler!
Jeg vil avslutte med å takke alle som har stemt på oss og enda mer alle de som på forskjellige måter hjalp til i kampen de siste månedene. Noen har gjort mer enn andre og de vil snart nok få sin anerkjennelse.
Valget er over, men kampen går videre med sterkt engasjement og i uforminsket styrke. Død over etablissementet – leve den revolusjonære motstanden!
