MOTSTANDSBEVEGELSEN Frihetskamp gjengir her en artikkel fra Vastarinta hvor Den nordiske motstandsbevegelsen i Finland uttaler seg om forbudsdommen.
Rettsprosessen for å forby Den nordiske motstandsbevegelsen i Finland ble initiert av det finske politistyret. Vi mener det er oppsiktsvekkende at politistyret vil forby Motstandsbevegelsen når tilsvarene rettsprosesser aldri har blitt innledet mot kriminelle organisasjoner som driver med drap, narkotika eller prostitusjon. Gjennom forbudsrettergangene sender den finske eliten et budskap om at nasjonalisme er en verre forbrytelse enn drap eller voldtekt.
Som det ble nevnt allerede i tingrettens dom har Den nordiske motstandsbevegelsen aldri blitt definert som organisert kriminalitet. Organisasjonens finske publikasjoner eller ledende aktivister har aldri blitt dømt for ærekrenkelse, oppfordring til kriminalitet eller engang rasismeparagrafen. Denne typen av handlinger har ikke noe med organisasjonens virksomhet å gjøre, som i stedet handler om nasjonal politisk organisering mot globalismen og den påtvungne flerkulturen.
Politisk organisering for nasjonal frihet og selvstendighet må derfor være den største trusselen mot Finlands korrupte maktelite og media, hvilket er grunnen til at de ivrig har propagandert for organisasjonsforbud. De vil forby Motstandsbevegelsen for at vi er en kompromissløs politisk opposisjonsbevegelse. Represjonen mot nasjonale blir stadig hardere fra politi og «rettsvesen», og samtidig krever eliten enda mer åpent også etableringen av «Eurafrika». Hvert eneste justismord styrker dog kampviljen hos Europas nasjonale organisasjoner.
Lagmannsretten konstaterer i sin beslutning at «gode skikker ikke kan defineres strengt i loven, men deres innhold avhenger av tidens retts- og moraloppfatninger». Med andre ord kan den politiske eliten i det nåværende systemet utnytte sin maktposisjon (som de orwellsk beskriver som «tidens retts- og moraloppfatninger») for å forby sanne opposisjonsbevegelser. «Virksomheten trenger ikke være kriminell for å være ulovlig», skriver lagmannsretten videre i sin dom.
Lagmannsretten understreker at «friheten til en kontroversiell politisk diskusjon ikke kan oppfattes som en absolutt rettighet». Dette er å ta en sterk posisjon for politisk sensur. Ifølge lagmannsretten får ikke engang viktige emner diskuteres hvis det er for kontroversielt, selv om diskusjonen generelt holdes innenfor gjeldende lover om diskriminerende eller hatefulle ytringer eller æreskrenkelser.
Lagmannsretten tok dessuten et betydelig skritt mot forbud av revisjonisme. Et av de mest avgjørende «bevisene» i saken var en artikkel fra Kansallinen Vastarinta om «holocaustoverleveren» Nena Kafkas løgner om at hun skal ha vært i et gasskammer i konsentrasjonsleiren i Flossenburg. Dette til tross for at det ifølge den offisielt «godkjente» historien om «holocaust» i virkeligheten ikke fantes noen gasskamre i Flossenburg.
Ifølge lagmannsretten var avsløringen av Kafkas løgner en grunn til å forby Motstandsbevegelsen. De mener at «folkemordet på jødene er en sak man ikke får sette spørsmålstegn ved eller forminske ved å fremføre meninger». Lagmannsretten anser at såkalt holocaustrevisjonisme krever sterk vitenskapelig begrunnelse bak seg. Artikkelen om Kafka var dog basert på den offisielle historien, ikke «alternativhistorie». Domstolens argumentasjon fremstår i stedet kun som en dårlig unnskylding for å tyste meninger som irriterer jøder.
Blir dommen rettskraftig?
Som Frihetskamp tidligere kunne meddele blir dommen rettskraftig 60 dager etter at lagmannsretten kunngjorde den, med andre ord den 27. november. Dette for at man skal ha tid på seg til å anke til høyesterett.
Det er i skrivende stund fortsatt uklart om høyesterett vil godkjenne anken, samt nøyaktig hva som ellers skjer i Finland etter den 27. november. Frem til da kommer dog Motstandsbevegelsens virksomhet til å fortsette som vanlig i Finland.
Åbo lagmannsretts dom kan leses på finsk HER.
