FILDELING En dansk advokat tiltales nå i Danmark for å ha krevd penger fra privatpersoner for påståtte opphavsrettsbrudd. Enkelte av filmene har de manglet opphavsretten til, og dermed tiltales advokaten for bedrageri.
Det danske advokatbyrået NJORD Law Firm har hatt som forretningsidé å sende utpressingsbrev til titusener av svensker hvor de anklager disse for fildeling og krever store pengesummer – for å ikke forfølge saken videre til en domstol. Nå tiltales firmaets fremste advokat for bedrageri, ettersom de har manglet opphavsrett til filmene de har krevet betaling for.
Det er den integritetsvennlige bredbåndsleverandøren Bahnhof som i lang tid har kartlagt og gjort oppmerksom på advokatbyråets lysskygge metoder og hvordan de aktivt vier seg til å utpresse vanlige svensker og anklager disse for ulovlig fildeling.
«Brevutsendelsen er muliggjort av Sveriges (EU-underkjente) datalagringsdirektiv og IPRED-loven – lover som ble stiftet for å støtte økonomisk svake kunstnere, men som i praksis utnyttes av private opphavsrettskjemper som tjener millioner av kroner på å representere filmselskaper og bedrive mafialiknende utpressingsvirksomhet i opphavsrettens navn», skriver de.
De konstaterer videre at advokatfirmaet nå har fått et alvorlig tilbakeslag og at deres fremste «utpressingsadvokat» Jeppe Broogard Clausen risikerer åtte års fengsel for grovt bedrageri ettersom NJORD og deres klienter MIRCOM og CMS «i mange tilfeller har manglet opphavsretten til de filmene de har krevd betaling for».
Bahnhof skriver at utpressingen har skjedd gjennom at advokatbyrået har sendt truende brev til titusener av svensker hvor disse anklages for å ulovlig ha lastet ned ulike filmer og kreves for en stor sum penger for at NJORD ikke skal ta saken videre til en domstol. Brevene har vært utformet slik at de enkelt kan forveksles med en faktura, men er i virkeligheten en forliksprosedyre som ikke har noen juridisk tyngde.
For å kunne identifisere påståtte fildelere har advokatbyrået begjært ut brukernes IP-adresser fra internettoperatørene, noe de har rett til ifølge nåværende lovstifting om de kan vise til at et opphavsrettsbrudd er begått.
Ettersom utpressingsbrevene er så like fakturaer eller bøter har mange blitt skremt og helt enkelt betalt den etterspurte summen – hvoretter det i mange tilfeller har kommet nye betalingskrav for andre filmer.
