LESERINNLEGG Joakim Kannisto skriver i dette leserinnlegget om en mislykket venstreekstrem kampanje mot ham.
Nylig fikk min arbeidsgiver en anonym e-post fra ANTIFA. Da jeg fikk se og lese gjennom denne mailen ble jeg overrasket og begynte å fundere over rødingenes arbeidsmetoder.
Emnet de satte i beskjeden var «Informasjon om nazist på deres arbeidsplass», en kort setning som de trolig vil skal bli oppfattet som en stor avsløring. Videre så påstås det at jeg er «medlem i en nasjonalistisk webbshop», hvordan man nå kan være «medlem» av en slik? Og med dette så støtter jeg den fascistiske bevegelsen. Hele beskjeden er egentlig absurd og de påstår også at «nazister bruker som regel ikke å snakke om sine overbevisninger.
Min arbeidsplass skiller seg ikke nevneverdig fra andre arbeidsplasser. Her arbeider det personer som har ulike religioner og politiske meninger fra venstre til høyre, vi diskuterer og har ulike oppfattelser akkurat som resten av landet.
Jeg har ingen problemer med å si hva jeg mener, tenker, støtter eller er medlem i. Men det betyr ikke at jeg hele tiden basunerer ut mine meninger eller at jeg tar avstand fra kolleger som mener noe annet, tror på noe annet eller er av en annen rase – slik oppførsel med distansering og maktmetoder passer først og fremst rødinger. Men jeg har selvsagt oppmuntret kolleger med lignende meninger å slutte seg politisk, til Motstandsbevegelsen så klart.
Det som likevel slår meg er at det kanskje finnes noen som har en sjef som blir opprørt over at en ansatt er nasjonal, det skulle ikke overraske meg da det er stigmatiserende. Stigmaet til tross så holder meningskorridoren på å rakne og til de rødes fortvilelse så er de selv delaktige i denne kollapsen. Disse feige avarter har nesten helt forlatt gaten og anvender seg i dag av såkalte uthenginger (doxing), i uthengingen av alle de hundretalls som er med i eller via Facebook har trykt på liker-knappen til den tidligere nevnte «webbshopen» kan man se en stor økning. Vi er mange og det er mange som ikke er det spøtt anonyme eller bryr seg om de røde. Alle disse nasjonale viser hvor mange flere vi er enn de røde og kan gi andre som kanskje må motta skit fra sjefen sin en støtte i ryggen. Sjefen selv kanskje reflekterer at han må søke ordentlig gjennom for å kjenne hans egne ansatte og det er ikke noe spesielt eller noe negativt med å være en dråpe i havet.
På en måte så kjenner jeg meg takknemlig, jeg har vært nasjonal i 20 år og den første gangen jeg ble uthengt var i 2006. Da kjente man nesten alle som ble uthengt. I dag blir jeg overrasket over hvor mange det er som jeg ikke kjenner som deler lignende meninger som mine. Det hjelper definitivt på med rekrutteringen og jeg kommer til å kontakte mange av disse.
Det er interessant at de røde fortsetter med denne taktikken, det må komme av at de ikke har måttet spandert sin tid arbeidende på byggeplasser eller på fabrikkgulvet. De har et totalt fravær av innsikt om hva som faktisk diskuteres i de aller fleste spiserom og rundt kjøkkenbord i hele Norden. Men da mange av dagens marxister har rike foreldre eller bor i fine områder, ja, faktisk tilhører den høyere middelklassen, så er det ikke så overraskende. Derimot så er jeg overbevist om at lignende metoder mot rødingene skulle få det fåtallet av disse som har et arbeid å bli en total paria eller t.o.m. avskjediget fra sine stillinger. Det hadde vært interessant men jeg vil diskutere politikk og redde mitt folk, ikke som rødingene – engasjere meg i noe som ikke gir noe; å peke finger på noen og grine om at denne personen ikke mener som meg.
Jeg vil avslutte dette innlegget med en oppmuntring til de som ikke er engasjerte i annet enn å ha trykket på en liker- eller følge-knapp på internett men nå blir uthengt: Det her er det verste fienden har å komme med, at på noen måte forsøke å styre over hva du har for politisk syn, det hender ikke mer enn dette her så finn motet, følg moralen og pliktfølelsen – bli offentlig, slåss for vårt folk, gå rakrygget og stolt med i Den nordiske motstandsbevegelsen og forsvar ytringsfriheten! Vik aldri for noe press fra staten eller rødingene, de vet at vi har rett og at det finnes potensiale for å rive deres skit-stat og derfor er alle fritenkere deres største fiende.
/Joakim Kannisto
Dette er et leserinnlegg. Meningene som fremføres i leserinnlegg behøver ikke nødvendigvis fullt ut deles av Frihetskamp eller Den nordiske motstandsbevegelsen.
Har du som leser Frihetskamp lyst til å skrive et innlegg?
Send det til [email protected]
