MIDTØSTEN USA og Storbritannia har utført angrep mot Houthi-opprørerne i Jemen som svar på deres motstandshandlinger i Rødehavet. Denne handlingen, som også støttes av en FN-resolusjon, risikerer å eskalere situasjonen i Midtøsten som følge av Israels terrorbombing på Gazastripen.
USA og Storbritannia har gjennomført en rekke luftangrep mot Houthi-opprørerne i Jemen. Landene sier angrepet er et direkte svar på motstandshandlinger fra opprørsgruppen i Rødehavet, hvor de har stoppet handelsskip som frakter forsyninger til Israel. Houthi-opprørerne har i flere uker stoppet skip som frakter forsyninger til den sionistiske okkupasjonsstyrken som svar på terrorbombingene deres på Gazastripen.
Koordinerte angrep fra både krigsskip og krigsfly har rettet seg mot flere steder i Jemen, inkludert hovedstaden Sanaa. Over ti mål skal ha blitt truffet. Havnebyen Hudaydah er rapportert å ha vært et mål, i tillegg til byene Dhamar og Saada.
Det amerikanske forsvarsdepartementet mener angrepene fokuserte på å nøytralisere luftvernsystemer, våpendepoter og viktige logistiske punkter. En talsmann for avdelingen understreket at angrepene var «nødvendige» for å forhindre ytterligere trusler mot internasjonal sikkerhet. USAs president Joe Biden har sterkt forsvart angrepet på den suverene staten Jemen:
– Disse presisjonsangrepene sender en klar melding om at verken USA eller våre allierte vil tolerere angrep på vårt personell eller la fiendtlige grupper true den frie sjøfarten, sier Biden.
Storbritannias rasefremmede statsminister Rishi Sunak har også beskrevet angrepene som «begrensede, nødvendige og forholdsmessige».
Får internasjonell støtte
USA og Storbritannia har fått støtte fra mange land for den felles intervensjonen. Landene som stiller seg bak angrepene er Australia, Bahrain, Canada, Danmark, Tyskland, New Zealand, Sør-Korea og Nederland. I en felles uttalelse krever landene at Huthi-opprørerne umiddelbart stopper sine angrep på skip i Rødehavet. De viser også til en FN-resolusjon som ble vedtatt i går, som sier at houthiene umiddelbart må stanse sin motstand i Rødehavet.
Landene hevder at angrepene som ble utført var i selvforsvar, ment å ødelegge og redusere Houthi-opprørernes kapasitet til å true global handel og sikkerheten til internasjonale sjømenn. Rundt 15 prosent av verdens skipsfart går gjennom Suezkanalen, som er den korteste ruten mellom Europa og Asia. En mulig omvei rundt Afrika vil bety betydelige forsinkelser for global handel.
Til tross for den nåværende militære responsen fra koalisjonen, har Houthi-opprørerne ennå ikke svart militært. Deres viseutenriksminister, Hussein al-Izzi, har uttalt på jemenittisk TV at USA og Storbritannia vil betale en «tung pris» for sine angrep.
Dette er første gang siden 2016 at USA har målrettet angrepet jemenittisk territorium. Nå avhenger mye av reaksjonen til regionale makter som Iran og Saudi-Arabia. En Saudi-ledet koalisjon har tidligere kjempet på den jemenittiske regjeringens side mot Houthi-opprørerne. Saudi-Arabia har uttrykt bekymring over situasjonen og ber om tilbakeholdenhet for å unngå ytterligere eskalering av konflikten.
