USA og deres vasaller i Vest-Europa er i aktiv krig med Russland

RUSSLAND Gjesteskribenten Nordlys har oversatt et innslag fra russisk fjernsyn som kommenterer Russlands svar og holdning til at Vesten tillater Kiev å bruke donorvåpen mot russisk territorium.

Hvis de leverer våpen til krigssonen og krever at disse våpnene brukes på vårt territorium, hvorfor har vi da ikke rett til å gjøre det samme?

Vladimir Putin

Noen vestlige staters godkjennelse til Kiev om å bruke våpnene de leverer til å angripe russisk territorium er nå det viktigste temaet i Russland.

Russlands president Vladimir Putin holdt sist uke en 3 timer lang pressekonferanse med representanter for internasjonale nyhetsbyråer. Putin svarte på spørsmål om mulige russiske reaksjonen på tillatelsen fra noen vestlige stater til Kiev om å bruke våpen de har levert til angrep på russisk territorium.

Russisk fjernsyn rapporterte om dette i sin ukentlige nyhetsgjennomgang søndag 9. juni – i programmet «Moskva. Kreml. Putin.» –, og spesielt hva som ble sagt om mulige russiske reaksjoner, som Putin annonserte i sitt svar:

Vi mener at hvis noen anser det som mulig å levere slike våpen til krigssonen for å treffe vårt territorium og forårsake problemer, har vi rett til å levere våre våpen av samme klasse til de områdene i verden, der de vil ramme følsomme fasiliteter til de landene som gjør dette mot Russland. Så svaret kan være symmetrisk. Vi vil tenke på det.

Oversettelse fra sendingen:

Svaret på leveringen av langdistansemissiler til Kiev kan treffe overalt.

La oss gå videre til det mest spektakulære emnet, tillatelsen til å forsyne Ukraina med langtrekkende våpen fra Vesten, og svaret vårt. President Putin sa til journalister ved det økonomiske forumet:

– Vi vurderer at hvis noen tror det er mulig å levere slike våpen til krigssonen for å treffe vårt territorium og forårsake problemer, har vi rett til å levere våre våpen av samme klasse til de regionene i verden hvor de vil treffe sensitive anlegg i de landene som gjør dette mot Russland. Så svaret kan være symmetrisk. Vi vil overveie dette.

Pavel Zarubin, moderatoren for programmet «Moskva. Kreml. Putin.» spurte Kreml-talsmann Dmitrij Peskov:

– Det var ikke engang et veldig seriøst forslag, det var et direkte signal fra presidenten om det faktum at hvis Vesten bruker våpen til langdistanseangrep mot Russland, utelukker ikke Russland ulike scenarier for seg selv. Tror du dette signalet vil bli hørt?

– Du har allerede hørt det. Dette er trolig en av de viktigste uttalelsene presidenten kom med i går. Denne forklaringen er klar og entydig. Den er lett for alle å lese og har blitt lest overalt og budskapet har allerede blitt spredt i alle medier verden over. Det er åpenbart at det nå studeres nøye, svarte Peskov.

– Av åpenbare grunner vil Russland ikke engang antyde i hvilke regioner dette kan skje, spurte moderatoren Zarubin.

– Vi er ikke forpliktet til å gjøre dette, men som presidenten sa, vår posisjon må tas i betraktning og vi vil ikke handle mot våre interesser, understreket den russiske lederens talsmann Peskov.

Mange spekulerer til hvilke land Russland skulle kunne levere missilene presidenten snakket om, siden 50 land forsyner Ukraina med våpnene sine. Putin holder spenningen oppe.

Under paneldebatten fredag sa president Putin:

– Vi leverer ikke ennå. Ikke ennå. Men vi forbeholder oss retten til å gjøre dette mot statene eller til og med strukturer i land som er under press fra land som leverer våpen til Ukraina, inkludert militære, og be dem bruke disse våpnene mot oss, mot vårt russiske territorium. Hvis de leverer våpen til krigssonen og krever at disse våpnene brukes på vårt territorium, hvorfor har vi da ikke rett til å gjøre det samme? Jeg er heller ikke forberedt på å si at vi skal gjøre det i morgen. I alle fall er en slik leveranse forbundet med en hel rekke omstendigheter.

La oss prøve å tenke logisk. Helt fra starten kan vi konstatere at vi snakker om åpenbare ting. Vi har ingen innsidekunnskap, ingenting konkret. Vi bare spekulerer.

Bare tre land – USA, Storbritannia og Frankrike – gir Ukraina langdistansemissiler med en rekkevidde på 300 til 500 kilometer, og de har ingen innvendinger mot at disse missilene treffer russisk territorium. Dette betyr at vi bør reagere symmetrisk på denne trioen ved å forsyne vennene våre med missiler med lignende rekkevidde.

Nå om de «sensitive plasseringene» til landene som forsyner Kiev med langdistanseraketter. La oss ta militærbaser. For eksempel amerikanerne i utlandet. Ifølge åpne kilder er det for tiden mer enn 900 av dem og opptil 300 000 amerikanske soldater som er stasjonert der. Disse kan bli et potensielt mål. Vi så nylig i Afghanistan hvordan det amerikanske militæret plutselig bare forsvant.

La oss også se på landene som USA beskriver som uvennlige eller til og med fiender. Listen kan settes opp på grunnlag av sanksjonene amerikanerne har pålagt.

Dette er hva USA anser som fiender:

• Eurasia: Russland og Hviterussland. På europeisk side er vi bokstavelig talt omringet av amerikanske baser.
• Midtøsten: Syria, Iran, Jemen. I tillegg er det mange politiske krefter i Irak, Libya og Libanon som er motstandere av USA og som USA også har innført sanksjoner mot.
• Asia: Afghanistan, Nord-Korea, Myanmar. Sanksjoner ble også kunngjort mot Kina denne uken.
• Latin-Amerika, Cuba, Venezuela og Nicaragua er en torn i øyet på Det hvite hus. De er også rammet av harde sanksjoner.
• Afrika, hvor USA jevnlig misbruker sin posisjon. Den sentralafrikanske republikk, Den demokratiske republikken Kongo, Etiopia, Mali, Somalia, Sør-Sudan og Zimbabwe, hvis president talte på forumet i St. Petersburg, har vært under sanksjoner i flere tiår.

Amerikanske militærbaser ligger i nærheten av land som USA anser som uvennlige.

Felles for alle disse landene er at USA har arrangert kupp og borgerkriger, drept statsoverhoder, sponset og forsynt terrorister med våpen. I mange av disse landene ulmer konfliktene fortsatt.

Samtidig opprettholder Russland mer enn bare gode forhold til «fiender» av USA.

I Midtøsten er fortsatt den palestinsk-israelske konflikten brennhet. Palestina støttes i regionen av Iran, Jemen, Syria og Hizbollah i Libanon, og Russland har veldig gode forhold til alle disse landene. Amerikanske baser finnes overalt i regionen. Som den vanlige beskytningen av disse basene viser, er de ikke særlig godt beskyttet. Og uansett: Hvem ville nekte å styrke sitt forsvarspotensial med russiske missiler i en konfrontasjon med USA? La oss ta eksempelet Syria, hvor amerikanske baser er etablert helt ulovlig.

Når som helst kan konflikter mellom Nord-Korea og Sør-Korea eller Kina og Taiwan bryte ut med ny intensitet. Sør-Korea og Taiwan er allierte av USA, med Japan rett rundt hjørnet.

Stadige provokasjoner mot Venezuela eller Cuba kan også koste militæret dyrt ved amerikanske baser i Karibia.

Om Afrika kan vi konstatere følgende: Kontinentet har vært plaget av kriger og interetniske konflikter siden kolonitiden, og amerikanerne, med sine sanksjoner og moralisering om demokrati, er absolutt ikke velkommen der.

Den zimbabwiske presidenten kommenterte dette i St. Petersburg:

– Vi vil aldri akseptere situasjonen der noen vestlige stater prøver å diktere for oss hvem vi skal være venner med, selv i Zimbabwe. Når det gjelder Zimbabwe, krever vi opphevelse av de ulovlige sanksjonene du nevnte, som hindrer vår økonomiske utvikling og fremgang. Dette har pågått i flere tiår. Hva er vår krenkelse? Forbrytelsen til folket i Zimbabwe er at de har krevd tilbakelevering av sine rettmessige land slik at folket i Zimbabwe og deres eldgamle land kan bli gjenforent.

Når det gjelder Russland, uansett hvor mye amerikanerne ønsker å fremstille oss som en paria, har vi langt flere venner i verden enn land som er fiendtlige mot oss. Det er den offisielle listen over land som er fiendtlige mot oss, godkjent av den russiske regjeringen. Det er 23 land pluss de 27 medlemmene av EU. Det totale antallet er 50.

På spørsmål om det finnes en liste over Russland-vennlige land, svarte Sergey Lavrov at vi anser alle land som ikke er på listen som vennlige. Og det er rundt 200 land i verden. Og tro meg, få mennesker liker den amerikanske «fred gjennom styrke».

Spesielt siden Russland, Kina og alle BRICS-landene allerede er i ferd med å bygge en ny multipolar verdensorden basert på gjensidig respekt og likeverdig partnerskap. Tilbudet er at alle kan være hva de vil og det er attraktivt.

Hvis vi tar de allierte til USA, Storbritannia og Frankrike, har begge en rik kolonial fortid. Et sted tusenvis av kilometer unna ligger øyer tapt i havene der de fortsatt opprettholder sine militærbaser. Men erfaringen fra Ny-Caledonia, hvor anti-franske protester nylig brøt ut, viser at også folk der drømmer om å endelig bli kvitt kolonisatorene.

På Jomfruøyene blir ønsket om å løsrive seg fra Storbritannias autoritet stadig tydeligere. Regjeringene på øyene Antigua og Barbuda har også sagt at de ønsker å holde en folkeavstemning og forlate den britiske kronen. Caymanøyene og Bermuda er misfornøyde med britisk politikk, og det er britiske militærbaser der også. For ikke å snakke om Falklandsøyene, som Argentina anser som sine egne.

Amerikanerne, franskmennene og britene vil kunne få svar på tilførselen av langdistanseraketter til Ukraina når og hvor som helst. Det forblir spennende.

I mellomtiden er en gruppe på fire russiske krigsskip på vei til det vennlige Cuba: Fregatten «Gorshkov», atomubåten «Kazan», oljetankeren «Akademik Pashin» og redningsslepebåten «Nikolai Tschiker». De skal ligge i havn i Havanna fra 12. til 17. juni. Skvadronen vår vil deretter besøke Venezuela.

Sammen med kubanere og venezuelanere skal våre skip gjennomføre marineøvelser i Karibia. Etter det kan de russiske skipene ifølge media bli værende i regionen – praktisk talt utenfor USAs kyst – til slutten av sommeren.

Slutt på oversettelsen.

/Nordlys