SVART PRIVILEGIUM Russleman viser til to videoer som demonstrerer politiets tilbakeholdenhet når det gjelder svarte og unødvendig brutalitet når det kommer til hvite i USA.
Den første hendelsen gjelder 27-åringen Miles Jackson og fant sted i april i byen Columbus, Ohio.
Videoen viser Miles bli plukket opp av helsepersonell og fraktet til et sykehus da han åpenbart er ruspåvirket og det fryktes at hans helse kan være i fare.
Etter at det blir klart at Miles har en arrestordre mot seg blir politiet tilkalt til sykehuset. Betjentene Ryan Krichbaum og Andrew Howe ankommer og kan sees henvende seg til Miles på en høflig måte, inntil en kroppsransakelse gjør det klart at Miles har en pistol gjemt i buksen.
Betjentene forsøker å avvæpne Miles, noe Miles motsetter seg. Etter et mislykket bruk av elektrosjokkvåpen ender Miles på gulvet mens betjentene har sine våpen rettet mot ham.
Deretter følger en surrealistisk scene på over fem minutter der betjentene kontinuerlig nærmest bønnfaller Miles om å oppgi våpenet og overgi seg, til tross for den veldig reelle trusselen mot deres sikkerhet og til tross for at de ville være i sin fulle rett til å åpne ild mot Miles.
Miles ignorerer imidlertid sjanse etter sjanse til å redde sitt eget liv og nekter å oppgi pistolen. Betjentene gjør et siste forsøk på å ta Miles levende ved å avfyre et elektrosjokkvåpen for andre gang. Miles responderer ved å avfyre pistolen. Skuddet gjengjeldes av betjentene og Miles, som kunne ha gått levende ut av sykehuset hadde han bare overgitt våpenet, blir drept.
Den andre hendelsen gjelder den 73-årige Karen Garner og fant sted i juni i 2020 i Loveland, Colorado.
Karen lider både av demens og impressiv afasi, et nevrokognitivt problem som svekker eller i mange tilfeller gjør den lidende ute av stand til å forstå tale.
Som et resultat av dette vandret Karen den 26 juni ut av en Walmart-butikk uten å betale for en pakke med brus og noe vaskemiddel. Hun blir holdt tilbake av ansatte ved butikken og beskyldt for å stjele. Den forvirrede Karen forsøkte å betale for varene men ble nektet dette. I stedet tilkalte de ansatte politiet.
Betjentene Austin Hopp og Daria Jalali ankommer i en patruljebil og konfronterer Karen, som er ute av stand til å forklare situasjonen pga. sin kognitive svekkelse.
Hopp responderer uten noen form for tilbakeholdenhet og med vold nesten umiddelbart. Bare åtte sekunder inne i interaksjonen får den gamle kvinnen armen vridd bak ryggen og blir slengt i bakken.
Med assistanse fra Jalai utsetter Hopp Karen for en rekke grove skader, inkludert en skulder dratt ut av ledd, et skadet overarmsbein og et forstuet håndledd, til tross for at den gamle kvinnen ikke utgjør noen fare for dem. Den skrekkslagne og forvirrede Karen kan høres hikste: «Jeg vil dra hjem!»
Betjentene tar deretter Karen til politistasjonen hvor hun etterlates alene i en celle, i håndjern, i seks timer uten medisinsk tilsyn.
De «stjålne» varene som startet hendelsen og har etterlatt Karen livredd for å forlate huset sitt og ute av stand til å kle seg selv var verdt 13,88 amerikanske dollar, eller ca. 115 norske kroner.
Siden dødsfallet til Geroge Floyd har både det amerikanske folket og det videre vesten blitt bombardert med propaganda vedrørende den forferdelige undertrykkelsen av uskyldige svarte. Normale, naive hvite som fremdeles har en viss feilplassert tillitt til mediene tror virkelig at svarte myrdes av politiet ukentlig uten grunn i USA og at hvite behandles med silkehansker.
Sannheten er imidlertid denne: Betjentene som konfronterte Miles var desperate etter å unngå å drepe Miles fordi de var livredde for å ende opp som den neste Derek Chauvin. Betjentene som brutaliserte Karen uten grunn følte seg imidlertid fullstendig trygge fordi Karen Garner har ingen politisk verdi og ingen maktstruktur å lene seg på som et individualisert og atomisert hvitt menneske.
Og til sist så ville det være meget kortsiktig av deg, kjære leser, å veie vekk dette som amerikansk galskap. Verdiene som har brukket det amerikanske samfunnet er nøyaktig de samme verdiene som i dag forfektes av norske eliter. Vi ligger simpelthen 20–25 år bak.
Hvis du noensinne i fremtiden skulle finne deg i Karen Garners situasjon, vær ikke så naiv å tro at du kan forvente rettferdighet fra systemet. Oppreisning vil bare komme fra beskyttelsen som har sitt opphav i sterk etnisk organisering og solidaritet.
