HISTORIE En urørt sølvskatt fra 900-tallet er funnet på Sørvestlandet i restene av en ukjent gård. Funnene har mye å fortelle oss om vikingenes liv og tiden de levde i.
Det var da bonden Tårn Sigve Schmidt i Årdal i Hjelmeland kommune skulle bygge vei på eiendommen sin at skatten ble funnet ved en tilfeldighet. Feltarkeologene Mari Krogstad Samuelsen og Ola Tengesdal Lygre var akkurat i ferd med å gjøre en rutinemessig undersøkelse av bakken da de gjorde et oppsiktsvekkende funn bare 20 cm ned i bakken.
– Jeg lurte først på om det kunne være tvinnet hesjestreng, som man kan finne i jordbruksjord. Men da jeg så at det lå flere inntil hverandre, og at de var blanke og ikke rustne, skjønte jeg at vi hadde funnet noe spennende, sier Lygre til Arkeologisk museum, som tilhører Universitetet i Stavanger.
Det var fire sterke sølvarmringer, hver med sitt eget mønster, antatt å være 1100 år gamle. Det er svært sjelden at funn fra vikingtiden blir funnet urørt, noe som øker betydningen ettersom man kan studere dem i sin sammenheng.
Men ringene ble ikke gravd frem på stedet, i stedet flyttet man hele jordblokken som de ligger i til Arkeologisk Museum. Der har man røntgenfotografert jorden og tatt prøver for å avgjøre om smykkene ble lagt ned innsvøpt i tøy eller kanskje lær.
Så langt er det kjent at sølvet som ringene er laget av må ha kommet fra utlandet, da det ikke fantes aktive sølvgruver i Norge på den tiden. Dette har enten blitt gjort gjennom handel, plyndring eller som gave.
Det finnes også en likhet mellom dem og sølvhalsbånd som ble gravd frem i 1796 i Hjelmeland. Man utelukker ikke at det finnes en kobling mellom funnene, og det er noe man skal se nærmere på i fremtiden.
Utgravningene er nå utvidet, og arkeologene kan se at det har ligget en stor og mektig vikinggård som hadde flere hus for både mennesker og dyr på Schmidts eiendom. Armringene lå begravd under gulvet på et mindre hus som trolig tilhørte gårdens treller.
– Hvis folk som bodde på denne gården måtte flykte fra et angrep, ville det være naturlig å gjemme unna de verdiene man hadde før man rømte til fjells. Og kanskje det på et sted der man ikke ville trodd at en skatt var gjemt, sier Volker Demuth, arkeolog og prosjektleder ved Arkeologisk Museum.
Gårdens beliggenhet på en fjellskrent var strategisk valgt da det ga beboerne mulighet til å kontrollere hvem som beveget seg oppover Årdalsfjorden. Utgravningen viser at gården brant ned på 900-tallet.
