NORDEN Antallet unge voksne som bor hjemme hos foreldrene øker i Europa. Sverige skiller seg ut i Norden ved at andelen hjemmeboende nærmest er doblet.
Etter at antallet unge voksne (personer mellom 18 og 34 år) som bor hjemme hos foreldrene har gått ned siden 2019, er det nå et brudd i trenden. Mellom 2022 til 2023 økte andelen hjemmeboende fra 12,5 til 21,9 prosent. Robert Bojje, sjeføkonom i SBAB Bank, spekulerer i årsakene bak dette:
– Fra slutten av våren 2022 begynte rentene å stige. Sammen med den høye inflasjonen har dette påvirket unges mulighet til å kjøpe bolig. Og vi har ikke hatt et fungerende leiemarked i større byer der unge kan få utleieleilighet uten lang kø, sier Boije.
Staten bør rykke inn med støtte
I Europa øker også andelen hjemmeboende unge, men økningen er marginal sammenlignet med de svenske tallene: Fra 49,4 til 49,6 prosent. Ifølge MSN gjør Kroatia det dårligst med 76,9 prosent, mens Finland gjør det best, med bare 16,3 prosent av de unge som bor hjemme hos foreldrene sine. På andreplass ligger Danmark med 16,9 prosent.
– Danmark og Finland har et todelt leiemarked. De har en del som ligner Allmännyttan i Sverige, men også en del som har en fri husleiesetting der unge slipper å stå i kø for en utleiebolig. Slike faktorer kan gjøre at Sverige skiller seg ut i et nordisk perspektiv, spekulerer Boije.
Marie Linder, leder i Leieboerforeningen, mener også at staten bør trå til med penger for å få fortgang i byggingen. Fra 2016 til 2021 delte staten ut investeringsstøtte til byggefirmaer, og Linder mener det er «den typen boliger vi trenger hvis unge skal kunne flytte hjemmefra».
– Finland og Danmark gir statsstøtte til boligbygging. Jeg mener dette viser at det er behov for en form for statlig bostøtte. Ser man på boligbyggingen generelt, ser man at det bygges mer når staten trår til, avslutter Linder.