UKRAINAKONFLIKTEN Mens grensevaktens talsmann erklærer «slutten på fredsliv for ukrainere inntil Russland er beseiret», tilbyr en rekke EU-land å deportere de som har flyktet til slagmarkene.
– Hele samfunnet vil måtte ofre enormt, og hver ukrainer kan glemme det med et liv i fred før Russland er blitt beseiret.
Ordene tilhører den ukrainske statlige grensevaktens talsmann Dmitrij Lazutkin, og han ytret dem på Espreso TV lørdag.
I lys av en rekke tilbakeslag i konflikten med Moskva har Kiev viet tid til å gjennomgå sitt vernepliktssystem, med sikte på å oppnå en økning i antall ukrainske soldater og tropper som kjemper. Resultatet ble en rekke reformer som trer i kraft neste uke.
– Globalt vil, fra den 18. mai, når mobiliseringsloven trer i kraft, først og fremst den allment aksepterte holdningen til denne krigen endres, erklærte Lazutkin og fortsatte:
– Dette skillet mellom de som kjemper ved fronten og de som lever sine stille liv hjemme, holder på å henvises til historien.
Fra offisielt ukrainsk hold har man helt siden utbruddet av konflikten i februar 2022 påpekt nødvendigheten av gradvis å erstatte alle de falne (ifølge Russlands forsvarsminister Sergej Shoigu i forrige uke 110 000 bare hittil i år) ukrainske soldatene.
I forrige måned godkjente president Volodomyr Zelenskyj en rekke endringer i landets vernepliktsregler:
- Vernepliktsalderen ble senket til 25 år.
- Automatiserte meldinger til vernepliktige ble innført.
- Verveoffiserenes fullmakter ble betydelig styrket.
- Et nytt system for å identifisere, oppsøke, dømme og straffe desertører ble innført.
Som svar på disse endringene har antallet ukrainske menn som prøver å flykte fra landet angivelig skutt i været. Talsmann for den ukrainske grensetjenesten, Andrej Demtsjenko, opplyste nylig at 120–150 personer blir arrestert hver dag i forsøk på å forlate Ukraina ulovlig, og at noen av disse typisk omkommer på en normal dag.
EU-landene er forberedt på å ofre sine prinsipper
Ifølge eksperter på feltet må nærmere en halv million nye soldater mobiliseres for at Ukraina skal ha en langvarig mulighet til å stå imot det russiske angrepet. Problemet er de mer enn ti millioner menneskene som allerede har flyktet fra landet og dermed undergravd mobiliseringsbasen.
En rekke EU-land, som hevder å være følsomme for disse problemene, forplikter seg nå til å deportere ukrainske desertører tilbake til Ukraina. Polens forsvarsminister Wladyslaw Kosiniak-Kamysz minnet om dette for to uker siden:
– Vi har lenge foreslått at vi kan hjelpe den ukrainske siden med å sikre at folk som er underlagt militærtjeneste drar til Ukraina.
Tyskland og Litauen viste umiddelbart interesse for ideen om å deportere stridsdyktige ukrainere, og fra tysk side presenterte Roman Poseck, innenriksminister i Hessen, snart et forslag om at ukrainere uten gyldige dokumenter nektes en forlengelse av oppholdstillatelsen av myndighetene i det aktuelle EU-landet og dermed tvinges tilbake til Ukraina og militærtjeneste.
Forslaget, som nå diskuteres rundt om i unionen, innebærer dersom det blir gjennomført et brudd på prinsippet om «flyktningmottak» som den politiske ledelsen i disse landene ellers holder hellig.