KOMMENTAR Russland ser ikke bare ut til å vinne krigen i Ukraina, men også den økonomiske krigen mot Vesten. Dette takket være den ene idiotiske beslutningen etter den andre av følelsesstyrte nykonservative.
Foto: Gage Skidmore, (CC BY-SA 2.0) /Kremlin.ru (CC BY-SA 4.0).
I dag er den siste dagen Russland aksepterer betaling med euro eller dollar for sin gass, som er så verdifull for Europa. Etter den 1. april er det kun rubler som gjelder for land som er utpekt som «uvennlige» av Russlands president Vladimir Putin og som fremdeles vil kjøpe gass.
Dette gjelder altså mange europeiske land som er avhengige av russisk gass, fremfor alt Tyskland. I fjor kom 55 prosent av gassen tyske boliger og industrier brukte direkte fra Russland.
Tyskland og Europa har dog sagt nei til å betale med rubler. Man har i stedet beklaget seg høylytt om «kontraktsbrudd», samtidig som man selv har valgt å bryte alle mulige kontrakter med Russland, ikke minst gjennom å stenge av Nord Stream 2. Om Russland altså ikke bløffer, stenges kranen av på fredag, hvilket kommer til å kaste hele den vestlige verden inn i en ekstremt vanskelig økonomisk situasjon, som også kommer til å påvirke USA, hvor president Joe Biden allerede har rekordlav oppslutning.
Men det finnes ingenting som tyder på at Putins rubler mot gass-plan er en eneste stor aprilspøk. For hvorfor i all verden skulle Russland akseptere betaling i noe annet enn rubler? Den vestlige verden valgte nylig å «beslaglegge» ufattelige mengder dollar og euro av den russiske sentralbankens eiendeler som et ledd i sanksjonene mot landet. Bare å ta valuta fra et annet lands sentralbank er nå galt, skurkaktig og vanskelig å begripe i seg selv, men hvorfor skulle Russland ta imot penger i en valuta som valutaens hjemland føler har rett til å stjele når som helst?
Og selv om det ikke var slik, hva skal Russland gjøre med euro eller dollar? Det er ikke akkurat slik at de lenger kan handle med Vesten. I nåværende situasjon kan jo kun rubler, eller noen valuta fra mindre fiendtlige land, være av interesse for Russland.
Hensikten med sanksjonene har selvsagt vært å knuse Russlands økonomi og svekke rubelen. Forhåpentligvis også styrke dollaren. Men hvilket land kommer nå fremover til å våge å kjøpe dollar som reservevaluta om USA bare beslaglegger den så fort man ikke danser etter deres pipe?
Rubelen har dog ikke kræsjet like hardt som man har håpet på, og om land begynner å kjøpe rubler for å få kjøpe russisk gass kommer valutaen ikke bare til å styrkes direkte, den kommer så klart også til å bli ettertraktet som handelsvaluta på samme måte som dollaren en gang ble sterk gjennom statusen som valuta å handle olje med.
Det ryktes nå at Putin har «myknet» i spørsmålet og at han eventuelt kommer til å akseptere at land som Tyskland kjøper gass med euro og betaler til en russisk bank som ikke har fått sanksjoner, som deretter veksler om til rubler. Men selv om det blir slik kommer så klart rubelen til å styrkes, hvilket gjør at effekten av sanksjonene mot Russland blir enda mer irrelevante på sikt.
Selv om Europa nå nekter å kjøpe rubler, kan jeg garantere at det på sikt kommer til å finnes mengder med land som er villige til å kjøpe den gassen som Europa nekter å kjøpe. Russland vinner uansett.
Den vestlige globalismen setter benkrok på seg selv
Dessuten har vi spørsmålet om mat. «Matmangel? Det er noe Europa må leve med», sa Biden nylig med et vagt løfte om at USA og Canada skal «forsøke» å øke sin matproduksjon for å erstatte all russisk mat Europa går glipp av.
Dette kommer så klart ikke til å fungere. Hverken USA eller noe annet vestlig land har styrt sin økonomi opp mot selvforsørgende, spesielt ikke når det gjelder mat. Hele den vestliberale tanken har som kjent vært total globalisme, hvor hele verden skal være avhengige av hverandre.
Dette internasjonalistiske dogmet har dog ikke blitt delt på samme måte av land som Kina, eller fremfor alt Russland, som ikke har kunnet unne seg den «luksusen» fra begynnelsen av på grunn av tidligere sanksjoner.
Den totalt følelsesstyrte og uplanlagte fremferden som Vesten sysler med risikerer å kaste hele den vestlige verden inn i den verste økonomiske lavkonjunkturen på årtier, med frodige priser på både mat og energi, mens Russland bare lar sin olje og gass flyte mot syd og øst i stedet for vest og teller rublene sine.
Ved krigens innledende fase trodde jeg at USA fremfor alt skulle gå fra konflikten som den store vinneren. Min analyse bygget på at USA hadde iscenesatt krigen og brukt Ukraina som en brikke i spillet om å gå videre i en nykonservativ plan om det totale oppgjøret med Russland. Alt det stemmer så klart, men en måned inn i sanksjonene må man i stedet dra den konklusjon at USA med allierte ikke kommer til å gagnes det minste, men snarere tvert om.
