UKRAINAKONFLIKTEN Med store håp og tidligere løfter om fortsatte milliarder fra begge sider av Atlanterhavet, står Zelenskyj imidlertid tomhendt etter den siste uken med tigging. Fra vestsiden av havet loves nå medlemskapsforhandlinger i stedet.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj startet forrige uke med et håp om at hans to store allierte endelig skulle godkjenne økonomiske hjelpepakker verdt totalt 115 milliarder dollar. Han fullførte det imidlertid uten håp eller penger. Kunngjøringene fra både Washington og Brussel om uteblivelsen av bistand gikk forut for utstedelsen av et nytt løfte fra øst. Russlands president Vladimir Putin lovet på sin årlige pressekonferanse et utrettelig angrep, som vil vare til målet om total «denazifisering» og «demilitarisering» av Ukraina er oppnådd.
Da den amerikanske kongressen onsdag mislyktes i nok et forsøk på å bli enige om en hjelpepakke verdt 60 milliarder dollar, gjorde man dette etter og til tross for en foregående oppvisning av kunsten å drive lobbyvirksomhet fra Ukrainas jødiske president, som hadde dratt til Washington for nettopp dette formålet.
Orbán setter ned foten
To dager senere ble et EU-toppmøte avsluttet i Brüssel, uten at det ble oppnådd noen enighet om finansieringen av en støttepakke for Ukraina verdt 50 milliarder euro. Ungarns statsminister Viktor Orbán hadde lagt ned veto.
På den annen side ble deltakerne på EU-toppmøtet enige om at en invitasjon til medlemskapsforhandlinger skulle sendes til Kiev.
Spørsmålet er om denne mangelen på å sikre Kievs langsiktige finansielle stabilitet ikke kunne ha kommet på et mer uheldig tidspunkt for den ukrainske siden. Av landets utlovede motoffensiv i vår ble det nesten ingenting ut av det når det gjaldt gjenerobrede områder, og da ammunisjonen begynte å ta slutt for Ukraina på høsten, intensiverte Moskva sine luftangrep mot landets kritiske infrastruktur med konsekvenser.
Under sitt besøk i USA denne uken fikk Zelenskyj mye ros fra Biden, men måtte likevel fly tomhendt tilbake til det fremmede landet han hadde fått ansvaret for. Samtalene mellom de to presidentene var i stor grad preget av Joe Bidens formannskap som hadde som mål å få USAs nåværende håndtering av gitte løfter til å fremstå som en lett «moderasjon» snarere enn svik.
Den siste uken har den russiske presidenten vært mer aggressiv i sine uttalelser. På den nevnte pressekonferansen torsdag uttalte han:
Michal Baranowski fra det tyske Marshall Fund i Warszawa er en av mange som ser kombinasjonen av den til dels manglende støtte for finansieringen av en støttepakke til Ukraina og nå en invitasjonen til forhandlinger om ukrainsk EU-medlemskap i stedet, som en pinlig fiasko.
Ian Bond, visedirektør for Centre for European Reform, protesterte mot dette i en uttalelse til Voice of America på onsdag:
– Vetoet mot 50 milliarder euro forteller deg mindre om vaklende vestlig besluttsomhet enn det gjør om Viktor Orbán.
Han la til:
– Ukraina vil få pengene til slutt.
Warner i toppform
De fleste observatører ser ut til å mene at støttepakken på 60 milliarder dollar fra USA nå står enda mer nedfryst enn EUs 50 milliarder euro. Denne uken stoppet det imidlertid ikke Virginia-senator Mark Warner (D), leder for Senatets etterretningskomité, fra å fortsette med sin vanlige peptalk på sin senators nettside:
Jeg er stolt over at USA har ledet verdens støtte til Ukrainas anstrenginger på å slå tilbake mot Vladimir Putins aggresjon, og dagens møte understreket viktigheten av å fortsette denne støtten. Tiden for å handle er nå. Vi må overholde våre forpliktelser og godkjenne en sikkerhetspakke innen utgangen av året.
Men så har senatoren også tidligere gjort seg kjent for å skryte av USAs bidrag til Ukrainas krig, på en måte som reiste spørsmålet om landet hans er en aktiv part i krigen eller ikke – samt truet Kongressen med bildet av en fallen tidligere supermakt med halen mellom beina.
