KOSTHOLD Enda en tvilsom forskningsrapport fra etablissementet advarer mot at lavkarbokost skal være farlig. Utover dette påstås det også at fett og proteiner fra planteriket er bedre enn de fra dyreriket.
SVT skrev på fredag (NRK skrev om den samme rapporten på søndag, red. anm.) om en rykende fersk forskningsrapport publisert i det medisinske tidskriftet The Lancet som advarer mot de såkalte lavkarbodiettene. Overskriften til SVTs artikkel er «For lite karbohydrater forkorter livet» (NRK: «Ny studie: Lavkarbodiett kan forkorte livet»). Ingressen lyder «Å spise for lite karbohydrater kan forkorte livet med opp til fire år. Moderate mengder synes å være det mest optimale. Da lever du lengst, viser ny forskning».
I SVT-artikkelens tekst beskrives det først hvordan lavkarbokost som LCHF har blitt stadig mer populært og at forskningen har vist at disse kortsiktig kan være effektive for vektreduksjon, men at forskningen om de langsiktige virkningene av lavkarbokost er motstridende.
Deretter går SVT-artikkelen inn på konklusjonene som forskerne bak den nye rapporten i The Lancet kom frem til ut ifra resultatene av sin studie, hvilket er at både altfor stort og altfor lavt inntak av karbohydrater fører til kortere levetid og at det beste er et inntak hvor karbohydrater utgjør 50–55 prosent av det totale kaloriinntaket. Lavkarbokost er altså noe forskerne bak studien fraråder, men hvis noen absolutt vil følge en lavkarbodiett så mener de at det er mindre dårlig hvis proteinene og fettet man spiser kommer fra planteriket enn at de kommer fra dyreriket.
Rapporten som SVT skriver om heter «Dietary carbohydrate intake and mortality: a prospective cohort study and meta-analysis» og en lenk til den fullstendige teksten finnes nederst i denne artikkelen.
Problemet med rapporter og studier som denne som SVT skrev om her, slike som regelmessig pumpes ut av forskningsetablissementet og som ukritisk spres videre av systemmedia, er at det ut ifra grunnlaget som forskerne har hatt og metodene de har brukt er umulig å trekke slike konklusjoner som de her har gjort.
I rapportens diskusjonsdel påpeker forskerne selv at studien har en del mangler. Nedenfor er tre av manglene som forskerne nevner i sin rapport.
Den første mangelen er at det bare er en observasjonsstudie og at det aldri gir like sikre resultater som en klinisk studie. Den andre mangelen er at kostholdet til deltakerne bare ble kontrollert to ganger i løpet av de innledende seks årene av studien og at kosten som deltakerne spiser kan ha endret seg over de tjuefem årene som studien omfatter. Den tredje mangelen er at de som hadde en veldig høy karbohydratkonsumpsjon ofte hadde det på grunn av fattigdom og at den kortere gjennomsnittslevetiden kunne påvirkes av kvaliteten på deres mat. Utover dette tok forskerne opp noen flere mindre alvorlige mangler.
Til tross for at forskerne selv i sin rapport påpeker flere forskjellige svakheter ved studien, av hvilke i hvert fall tre som nevnes ovenfor er svært avgjørende mangler, så nevner de ingenting om disse i rapportens konklusjon, hvilket i praksis er den eneste delen av en forskningsrapport som folk leser. Veldig få leser gjennom en forskningsrapports diskusjonsdel og i praksis leser ingen gjennom metodedelen. Faktum er at de fleste journalister i systemmedia heller ikke fullstendig leser rapportene de skriver om.
Disse ovenfor nevnte manglene er såpass alvorlige at de burde ha blitt nevnt i sammendraget, men faktum er at den aller alvorligste mangelen, den som gjør at man ikke kan dra de konklusjonene fra denne studien som forskerne har gjort i denne rapporten, den nevnes ikke engang i rapporten.
Denne «den aller alvorligste mangelen» er at de ikke har diskutert og veid inn i rapporten hvordan datidens kosthold- og helseråd som var dominerende da studien startet og da opplysningene om deltakernes kosthold og livsstil ble samlet inn, hvordan det påvirket fordelingen av mer eller mindre helsebevisste mennesker inn i de forskjellige gruppene som studien deretter brukte for å måle karbohydratinntakets påvirkning på gjennomsnittslevealderen.
Studien ble startet og deltakerne samlet inn i perioden 1987–1989 og deltakerne måtte svare på hvordan deres kosthold og livsstil så ut ved to tilfeller under studiens første seks år. Det første tilfellet var mellom 1987–1989 og det andre mellom 1993–1995.
Denne perioden, andre halvdel av 80-tallet og første halvdel av 90-tallet, var ekstremt dominert av helseråd som advarte mot slikt som kolesterol, mettet fett og rødt kjøtt. Det ble sagt at dette var skadelig, at konsumpsjon av dette gjorde folk fete og at det var årsaken til at stadig flere ble syke og døde av hjerte- og karsykdommer. Over hele vesten ble folk oppfordret til å unngå mettet fett ved å minske på konsumpsjonen av kjøtt og forskjellige meieriprodukter. Fremfor alt var det rødt kjøtt og fete meieriprodukter som det ble advart mot, men også annet kjøtt ble man oppfordret til å unngå. I stedet skulle man, hvis man ville være sunn, spise mer karbohydrater samt enumettet og flerumettet fett fra hovedsakelig planteriket, som olivenolje, margarin og forskjellige flerumettede planteoljer. Skulle man absolutt spise kjøtt eller meieriprodukter så skulle man ifølge kostholdsrådene velge magert kjøtt og fettfrie meieriprodukter som skummetmelk og andre lightprodukter som eksploderte på markedet på denne tiden. Den eneste typen kjøtt som ble løftet frem som bra var fisk, og da spesielt laks.
Med slike kostholdsråd som rådde på den tiden, som ikke kan sammenlignes med noe annet enn propaganda, så ble det selvfølgelig en større ansamling av helsebevisste mennesker i de gruppene som fikk i seg en større andel av sin næring fra karbohydrater og plantebasert mat, mens det ble en større ansamling av mennesker som overhodet ikke brydde seg om å leve sunt i gruppene som spiste mye kjøtt, smør, fløte og annet slikt som myndighetene advarte mot.
Disse menneskene som på den tiden spiste mye av for eksempel kjøtt, smør og fløte var ikke på noen måte som dagens lavkarbospisere som av helsemessige årsaker velger å spise mer av slik mat og mindre karbohydrater, men de spiste dette for at de ganske enkelt ikke brydde seg. At det er på denne måten ser man bevis for i forskningsrapportens resultatdel hvor det fremgår at deltakerne i gruppen som spiste minst karbohydrater oftere var unge menn som drev mindre med idrett, som var fetere, som oftere hadde diabetes og som røkte mer enn de andre gruppene.
Disse datidens deltakere som ikke brydde seg om sin helse byttet sannsynligvis ikke ut pastaen, poteten og risen på sine middagstallerkener med enda mer animalsk fett og grønnsaker av høyere kvalitet, men de spiste sannsynligvis bare mer av kjøttet og fettet som fantes i de hel- og halvfabrikatene som de konsumerte samtidig som de helt hoppet over å spise grønnsaker.
Å spise slik som de som på den tiden ikke brydde seg om helsen sin er ikke det samme som å spise lavkarbokost, og slik som forskerne bak denne rapporten fremstiller det som at det skulle være det, bare for at deres karbohydratinntak var lavt, er både villedende og løgnaktig. At systemmedia deretter skriver om rapporten og studien uten å bemerke dette viser bare at de er inkompetente og/eller uhederlige.
Til slutt må man som alltid når man evaluerer en forskningsrapport se på hvem det er som har skrevet den og hvilke interesser som står bak dem, hvem de er ansatt av og hvordan de finansieres.
Det er verdt å notere at en av studiens forfattere, Susan Cheng, blant annet finansieres av Novartis og Zogenix.
Novartis selger medisinen Fluvastin som er en statin og selges under produktnavnet Lescol. Statiner er en gruppe legemidler som brukes på mennesker som helsevesenet mener har stor risiko for hjerte- og karsykdommer, for å senke kolesterolet i blodet deres.
Novartis holder også på å utvikle en helt ny medisin ved navn Canakinumab som skal brukes for å redusere risikoen for hjerteinfarkt. Medisinen består av monoklonale antistoffer som tydeligvis skal injiseres hver tredje måned for å redusere inflammasjon i kroppen og skal på denne måten minske antallet hjerteinfarkt. Undersøkelser pågår også for å se om Canakinumab har noen effekt på forskjellige kreftformer.
Zogenix er et forskningsforetak som holder på å utvikle en ny medisin mot epileptiske anfall.
En annen av studiens forfattere finansieres blant annet av California Walnut Commission, som er en bransjeorganisasjon for Californias valnøttbønder og er en stor forkjemper for at flere av helsemessige årsaker skal spise mer flerumettet fett fra planteriket.
Selvfølgelig er trenden der stadig flere begynner å spise lavkarbo – en kost som minsker fedme, som minsker risikoen for epileptiske anfall, som minsker at man rammes av hjerteinfarkt og kreft og som er en kost der fettet og proteinene hovedsakelig kommer fra dyreriket – en stor trussel mot legemiddel- og forskningsforetak som tjener enorme penger på at folk spiser seg fete og dermed blir avhengig av deres statiner og medisiner mot hjerteinfarkt og epileptiske anfall, samt for bransjeorganisasjoner hvis medlemsforetak tjener penger på at folk tror at de må spise flerumettetede planteoljer for å holde seg friske.
Noe annet viktig å tenke på er at trenden med lavkarbodietter som for eksempel LCHF og lavkarbovarianter av paleolitisk kost har vokst frem som en grasrotbevegelse fra begynnelsen av 2000-tallet i strid med det økonomiske og politiske etablissementets agenda og snart 50 år lange arbeid med å overtale mennesker til å spise mindre fet animalsk mat og mer karbohydratrik vegetabilsk mat. I samme agenda inngår klimakrise-hetsing og politikk som driver mennesker fra landsbygden og inn i byene.
