HISTORIE Den 20. desember 1917 ble Sovjetunionens hemmelige politi, Tsjekaen, etablert. Tsjekaen var et viktig instrument i den røde terroren i Russland.
Tsjekaen var en sovjetisk sikkerhet- og etterretningstjeneste, allment kalt «hemmelig politi», som ble opprettet av Vladimir Lenin (egentlig Vladimir Ilyich Ulyanov-Blank – en russer av delvis jødisk opphav) den 20. desember 1917. Navnet på organisasjonen var opprinnelig «Den allrussiske ekstraordinære kommisjon for kamp mot kontrarevolusjon og sabotasje», men ble forkortet med «Tsjeka».
Lenin utså først Feliks Dzerzjinskij (egentlig Feliks Rufin Josifovic – polsk jøde) til Tsjekaens første sjef. Jødene var særskilt fremtredende i denne mest fryktede og blodtørstige delen av det bolsjevikiske statsapparatet.
Det anslås at omtrent 50 prosent av det politiske politiet Tsjeka besto av jøder med jødiske navn; omtrent 25 prosent var jøder med adopterte russiske navn. Samtlige offiserer var jøder. Tsjekaens nestleder Martin Latsis (egentlig Janis Sudrabs – latvisk jøde) skrev i sin bok «Tsjekaens kamp mot kontrarevolusjonen» (Moskva 1921, s. 8) følgende:
Vi isralitter må bygge opp det fremtidige samfunnet med konstant frykt for fiendtlige angrep.
I 1918 ble de første konsentrasjonsleirene opprettet for å holde de som regimet mente var sine fiender. På initiativ av Lenin, Lev Trotskij (egentlig Lev Davidovich Bronstein – jøde) og Dzerzjinskij.
Iløpet av kort tid ble Tsjekaen den største og mest grusomme statlige sikkerhetsorganisasjonen. Den utførte systematiske drap på alle som kunne tenkes stå i veien for å nå deres mål. De jødiske tsjekistene krydret ofte drapene med grusomme og perverse torturmetoder.
Blant annet stakk de ut øynene på ofrene; skar av nese, øre og tunge. Noen kilder hevder at var det tsjekister som pleide å sprette opp magen på sine ofre, hvorpå de tok ut en bit av tarmen, spikret den fast til en talegrafstolpe og tvang de ulykkelige med piskeslag til å løpe rundt stolpen, helt til tarmen var rullet opp og ofret utslitt fant sin død.
I Tsjekaens ukeavis ble det publisert lister over skutte og henrettede. Ifølge disse opplysningene ble det henrettet bare i perioden 1918–1919 1,7 millioner mennesker.
Ifølge offisielle sovjetiske opplysninger fra mai 1922 ble det i 1921 og frem til april 1922 henrettet 1 695 904 mennesker. Blant disse var det biskoper, professorer, lærere, offiserer, politimenn, gendarmer, advokater, tjenestemenn, journalister, skribenter, kunstnere, sykesøstre, arbeidere, bønder. Deres lovbrudd var «antisosial tenkning».
