HISTORIE Den 20. januar 1888 ble Tryggve Gran født, som i løpet av sitt liv ville virke som både polfarer, flyver, forfatter, krigshelt og nasjonalsosialist.
Tryggve Gran ble denne dagen født i Grimstad på Norges sørkyst. Tryggve vokste opp i en velstående familie der hans far, som døde da Tryggve var fem år gammel, var verftseier. Tryggve Gran skulle selv bli berømt pilot, polfarer samt erklæres idol og helt. Han engasjerte seg også nasjonalsosialistisk på 1940-tallet.
Møte med den tyske keiseren
I 1903 traff Tryggve Keiser Wilhelm II av Tyskland for første gang. Den tyske keiseren ble en regelmessig gjest hos familien Gran og gjorde et sterkt inntrykk på Tryggve. Det skal ha vært etter et av disse møtene, med dette symbolet for prøyssisk militarisme, at Tryggve besluttet seg for at han skulle bli marineoffiser. I 1907 begynte han på marineskolen, som han ble uteksaminert fra i 1910.
Mot Sydpolen
Tryggve Gran skulle dog hverken bli verftseier eller marineoffiser (han var imidlertid kadett en stund) i løpet av sitt meget hendelsesrike liv. I 1908 deltok den sportsinteresserte Gran i Norges første fotballandslag. To år senere, i 1910, ble han rekruttert av den britiske polarforskeren Robert Falcon Scott, etter anbefalinger av Fridtjof Nansen, i et forsøk på å nå Sydpolen.
Gran var ett av 13 medlemmer av ekspedisjonen og hadde blant annet i oppgave å være skiinstruktør (Scott selv var for eksempel ikke vant til å gå på ski). Han tilhørte imidlertid ikke den gruppen, som var ledet av Scott, som skulle ta siste etappe og omkom. I stedet tilhørte han redningsgruppen som fant mannskapets levninger. Vel hjemme fra Antarktis ble Gran tildelt Polar Medal, en britisk fortjenestemedalje, av den daværende britiske kongen Georg V.
Krysset Nordsjøen
På sin hjemreise traff han den irske flyveren Robert Lorrain og ble interessert i flyvning. I 1913 gikk han på flyskole i Frankrike, og bare ett år senere, i 1914, krysset han Nordsjøen med fly.
I hard vind fløy Gran med en Blériot XI-2 endekker fra Cruden Bay i Skottland til Stavanger i Norge på 4 timer og 10 minutter. Gran ble dermed den første til å krysse Nordsjøen, hvilket var en stor sensasjon.
Offiser i flyvåpenet under første verdenskrig
Da England gikk med i krigen søkte Gran, som nå var premierløytnant i Hærens flyvåpen (forgjengeren til luftforsvaret i Norge), seg til Royal Flying Corps (forgjengeren til Royal Air Force), men ble avvist på grunn av Norges nøytralitet. På det andre forsøket ble Gran akseptert under dekknavnet «Kaptein Teddy Grant» fra Canada. Han fikk senere delta i kampene under sitt virkelige navn.
Gran kjempet på vestfronten i Belgia, Tyskland og Frankrike og ledet senere enheter i Nord-Russland. I løpet av krigen ble han alvorlig såret vet ett tilfelle.
Gran hevdet selv at han hadde beseiret flygeresset, krigshelten og senere sjefen for Luftwaffe, Hermann Göring, i en luftkamp den 8. september 1917. Gran innså ikke at det var Hermann Göring som han skulle ha skutt ned før etter at Göring hadde blitt internasjonalt kjent som en av de høyeste lederne for NSDAP. Gran og Göring traff hverandre senere og skal ha sammenliknet flylogger med hverandre, men det er fortsatt ikke fullstendig klart om Gran virkelig skjøt ned Göring den dagen i 1917. De ble derimot gode venner og senere også meningsfrender.
Etter første verdenskrig
Under krigen ble Gran forfremmet til major og belønnet med utmerkelsen Military Cross for sin innsats, og etter krigen ble han ansatt som offiser i det kongelige britiske luftforsvaret (RAF).
Gran ble tvunget til å forlate militæret i 1921 som følge av en motorsykkelulykke, og skrev i denne perioden bøker og foreleste om flyvning.
I 1928 ledet han også søket etter polfareren Roald Amundsen som hadde forsvunnet (og, som det senere viste seg, omkommet) i en flyulykke ved Svalbard. Gran hadde på denne tiden heltestatus.
Nasjonal Samling
I 1934, ved 20-årsjubileet for hans Nordsjø-flyvning, ble det feiret ved at Gran fløy fra Oslo til London via København, Berlin og Paris. Det var under besøket i Berlin at Gran traff Göring for første gang.
Gran, som allerede på 1920-tallet hadde blitt mer tysk-orientert, søkte om medlemskap i Vidkun Quislings parti Nasjonal Samling i begynnelsen på 1940-tallet. Gran ble ansatt i regjeringens flykontor og ble et ansikt utad for den nye regjeringen. Selv om han ikke hadde en direkte avgjørende del for den norske innenrikspolitikken uttalte han sin støtte for regjeringen: «Ut av tåken ser jeg Nasjonal Samlings kamp for det nye Norge.» I 1944, på 30-årsdagen til Nordsjø-flyvning, ble Gran hyllet med et frimerke i Norge. På denne tiden, da det begynte å gå dårligere for Tyskland, ble Gran spurt av Postverket om hvordan han stilte seg til frimerket og svarte: «Mitt samtykke er en selvklarhet.»
Dømt for «forræderi»
Etter krigen ble den tidligere helten dømt for «forræderi» til 18 måneders fengsel. Han ble tiltalt for blant annet å ha hedret de norske legionærene (som stred på østfronten for Tyskland), for at han var medlem av Nasjonal Samling, forfattet propaganda for Nasjonal Samling og for at han avsluttet brev med ordene «Heil og sæl» (frisk og lykkelig), en norrøn hilsning som Nasjonal Samling forsøkte å gjeninnføre. Det ble også forsøkt å erklære ham sinnssyk, som det ble gjort med Knut Hamsun, men det mislyktes. Gran ble dømt for sitt medlemskap i Nasjonal Samling og arbeidet på flykontoret.
Tryggve Gran levde videre til den 8. januar 1980. Han giftet seg tre ganger. Som forfatter skrev han flere forskjellige kriminalromaner, barnebøker og faktabøker.
I Norge har det vært, og er fortsatt, problemer med hvordan man skal forholde seg til den tidligere nasjonalhelten, men senere dømte «landsforræderen». Hovedsakelig har man valgt å la navnet hans gå i glemmeboken, og dermed også hans betydning for flyvning, samtidig som man har tonet ned hans innsats for nasjonalsosialismen og istedet utmalt ham som et slags «karrieremenneske». Men som Tryggve Gran selv sa om hans karrieremuligheter: «Hadde jeg fulgt kongen (Haakon VII) hadde jeg fått toppstilling i England.» Men det gjorde han ikke.
