SIONISME Den amerikanske presidenten har nå stolt presentert den fjerde arabisk-israelske avtalen på fire måneder. USA erkjenner Marokkos krav på Vest-Sahara mot at Marokko «normaliserer sine relasjoner med Israel».
Samtidig som Israel og Marokko på tirsdag inngikk en avtale om gjenopprettede diplomatiske, økonomiske, politiske og kulturelle relasjoner, erkjente USA – som en del av dette oppgjøret – Marokkos krav på Vest-Sahara-regionen, som har vært omtvistet lenge.
Denne avtalen fant sted etter at De Forente Arabiske Emirater og Bahrein tidligere samme dag ble henholdsvis tredje og fjerde nasjon som bestemte seg for å «gå mot en normalisering av relasjonene» med Israel.
Trumps prosionistiske CV
Avtalen ekspanderer Donald Trumps CV for Midtøsten akkurat når Joe Biden anses å forberede seg på å påbegynne sin embetsperiode i januar med en uttalt ambisjon om å «freshe opp» Amerikas politikk i regionen.
Trump har stolt erklært at Israel og Marokko nå gjenopptar «diplomatiske og andre relasjoner», hvilket inkluderer en gjenåpning av sambandssentralene i Tel Aviv og Rabat, samt av de to landenes ambassader.
Dessuten gjenopprettes gjensidige overflygingsrettigheter for de to nasjonenes flyselskaper.
Det forklares at overenskomsten «bygger på en av Trumps viktigste utenrikspolitiske prestasjoner – å ha oppnådd en større erkjennelse av Israel i araberverdenen».
Marokko har blitt lokket med gulroten som består i USAs erkjennelse av landets krav på Vest-Sahara – på tross av FNs avvikende holdning i spørsmålet, og på tross av at Vest-Saharas status har vært gjenstand for en internasjonal disputt i årtier.
Siden 1975 har en krig mellom militsen Polisario, som kjemper for Vest-Saharas selvstendighet, og Marokko pågått.
Man tror at den forrige spanske kolonien Vest-Sahara, med en anslått befolkning på 350 000 til 500 000, besitter betraktelige olje- og mineralforekomster under havbunnen innenfor sitt territorialfarvann.
Avtalen er videre enda en motgang for palestinerne, som har uttrykt sin avsky for hva de finner å være Trumps urettferdige begunstigelse av den jødiske staten:
Han har tilsidesatt den palestinske myndigheten, erkjent Jerusalem som Israels hovedstad, flyttet USAs ambassade fra Tel Aviv, avslått å bistå palestinerne i sine protester mot illegitime bosetninger for å tvertom erkjenne disse.
Det hvite hus har nå tilkjennegitt at Trump og Marokkos Kong Mohammed VI har kommet overens om at Marokko skal «gjenoppta sine diplomatiske relasjoner med Israel, og at de to landene skal ekspandere sitt økonomiske og kulturelle samarbeid med målet om å øke stabiliteten i regionen».
Trump skriver på Twitter:
Enda et historisk gjennombrudd i dag! Våre kjære venner Israel og kongedømmet Marokko har akseptert fullstendige diplomatiske relasjoner – et enormt gjennombrudd for freden i Midtøsten!
Trump veiledet av jøder
Overenskomsten er resultatet av forhandlinger holdt av presidentens rådgiver og svigersønn, jøden Jared Kushner, og hans internasjonale sjefsforhandler, jøden Avi Berkowitz.
Kushner har sagt at disputten om Vest-Sahara er «en anakronisme som må adresseres med et djervt trekk».
Han har derved liknet den med Trumps erkjennelse av Israels suverenitet over Golanhøydene, som hører til Syria, men er blitt okkupert av Israel.
Ifølge Kushner er avtalen en «win-win» der Israel dog trekker det lengste strået:
Dette forsterker Israels suverenitet, mens det skaper muligheter for Marokko og Israel til å fordype sine økonomiske bånd og forbedre sine folks liv.
Jøder i Marokko
Det har lenge versert rykter om at Marokko, et land med flere århundrer av jødisk nærvær og innflytelse, har vært klar til å etablere formelle bånd til Israel.
Før Israel ble dannet i 1948, fantes det en stor jødisk befolkning i Marokko, hvis forfedre i stor utstrekning migrerte til Nord-Afrika fra Spania og Portugal under den spanske inkvisisjonen.
I dag stammer hundretusener av israelske jøder fra Marokko. En liten gruppe jøder, på anslagsvis noen tusen individer, lever fremdeles i Marokko.
Marokko har i årevis hatt uformelle bånd med Israel.
De etablerte i løpet av 90-tallet diplomatiske relasjoner på lavt nivå etter Israels interimavtale med palestinerne, men disse båndene ble brutt etter det andre palestinske opprører i år 2000.
Siden den gang har uformelle bånd blitt opprettholdt, og anslagsvis 50 000 israelere reiser hvert år til Marokko, ofte for å spore sin egen familiehistorie.
45 års kamp for selvstendighet
Marokko har hevdet at den store ørkenen utgjør landets «sørlige provinser» siden 1975, da militsen Polisario fra baser i sørlige Algerie først tok opp kampen for områdets selvstendighet.
Nylig ble disse kampene gjenopptatt, hvilket har ført emnet tilbake i massemedias overskrifter.
Polisario anklager nå i en uttalelse USA for å med sitt initiativ bryte mot internasjonal lov:
Stillingstakendet som nå ble uttrykt av Donald Trump er et åpenbart brudd mot FNs vedtekter og deres resolusjoner, samt mot internasjonal rett, og det utgjør et betydelig hinder for bestrebelsene på å finne en fredelig løsning på konflikten mellom Vest-Sahara og Kongedømmet Marokko.
Fra globalistorganisasjonen FNs hold hylles den israelsk-marokkanske avtalen. Generalsekretær Antonio Guterres «ønsker velkommen» oppgjøret, mens han unnlater å utvikle sitt syn på dets hensikt og konsekvenser, som for eksempel hva det innebærer for Vest-Saharas befolkning.
