LHBTQP En ny studie viser at såkalt kjønnskorrigerende operasjoner ikke bidrar til bedre psykisk helse. To år etter operasjonen føler mange seg langt verre enn før, og da spesielt menn som ønsker å være kvinner.

Foto: Unsplah (public domain)
Transaktivister hevder ofte at personer som lider av kjønnsdysfori, det vil si de som opplever at deres kjønnsidentitet ikke samsvarer med deres biologiske kjønn, må gjennomgå en såkalt kjønnskorrigerende opererasjon for å unngå alvorlig psykisk lidelse og selvmordsrisiko. Leger og psykologer har anvendt dette argumentet for å presse foreldre til å la barna sine gjennomgå irreversible operasjoner. Nå viser imidlertid en ny studie – «Undersøkelse av kjønnsspesifikke risikoer for psykisk uhelse etter kjønnskorrigerende kirurgi: en nasjonal databasestudie» – at det faktisk er tvert om.
Forskere har analysert data fra 107 583 menn og kvinner over 18 år som alle har gjennomgått en form for «kjønnskorrigerende» operasjon. De har undersøkt legers vurderinger av pasientenes psykiske helse to år etter de kirurgiske inngrepene.
Vår analyse viser en markant økt risiko for psykiske lidelser som depresjon, angst, kroppsdysfori, selvmordstanker og rusmisbruk blant personer som er operert og som tidligere har fått påvist diagnosen kjønnsdysfori.
Risikoen var særskilt høy blant menn som hadde gjennomgått «kjønnskorrigerende» operasjon, med økt forekomst av alvorlig depresjon og rusproblemer. For kvinner var risikoen litt lavere, men fortsatt mye høyere enn sammenlignet med personer som ikke hadde blitt operert.