KOMMENTAR Russleman peker ut den svarte elefanten i rommet.
La meg umiddelbart påpeke elefanten i rommet. Problemet med kunngjøringen av forlovelsen mellom prinsesse Märtha Louise og «sjamanen» Durek Verrett er ikke det faktum at sjamanen er en kvakksalver som har hevdet han kan redde kreftpasienter med sine magiske evner eller at han tror han kan kontrollere atomer. Ei heller har det noe å gjøre med at Durek tror han er en øgle fra verdensrommet eller at han manglet det minimum av respekt for sin kongelige partner som skulle til for ikke å dele intime detaljer rundt sitt seksualliv med henne.
Problemet med forlovelsen mellom prinsessen og sjamanen er at sjamanen er svart.
At Märtha Louise ikke engang kunne finne seg en noenlunde respektabel og hvit-presenterende afrikaner, men i stedet valgte seg den mest absurde klovnen hun kunne grave ut av den jødiske søppeldyngen kjent som Los Angeles tåkelegger bare temaet. Mens jeg for all del støtter Märtha i hennes livsmisjon om å trekke kongehusets omdømmet ned i søla, ettersom kongehuset for lengst har vent ryggen til det norske folket, ville en smule moderasjon på dette punktet vært å foretrekke. På den andre siden er det nærmest umulig for mediesirkuset å utnytte dette som en propagandaseier for «inkludering og mangfold» ettersom ingen kan late som hele affæren har tedd seg som noe annet enn et foraktelig sirkus fra første stund.
Hvorfor er det et problem at Märtha Louise og Durek Verrett forlover seg? Ganske enkelt fordi det setter et dårlig eksempel for hvite jenter. Dataene er inne når det gjelder parforhold på tvers av raser. Samlet sett er parforhold på tvers av raser mer dysfunksjonelle enn parforhold innen rasen, og forholdet mellom svarte menn og hvite kvinner skiller seg ut som blant de mest dysfunksjonelle.
Når det kommer til stabiliteten til forhold, deriblant risikoen for skilsmisse, observeres det at parforhold på tvers av raser er mindre stabile enn forhold innad i rasen (Bratter & King, 2008; Jones, 2010; Wang et al., 2006; Clarke 1995) og hvit kvinne/svart mann skiller seg ut som blant de minst stabile.
Avhengig av rasene til de involverte er sannsynligheten for partnervold betydelig større for parforhold på tvers av raser. Ifølge statistikk hentet fra FBIs databaser har hvite kvinner så mye som 12 ganger større sannsynlighet for å bli drept av sin ektemann hvis ektemannen er svart (Mercy & Salztman, 1989). Disse drapene utgjør selvfølgelig bare en dråpe i drapsbølgen mot hvite kvinner utført av svarte menn som har pågått i flere tiår i USA, men som få vet om takket være våre ideologisk anti-hvite massemedier.
Og til slutt har barn med blandet rase, dvs. de er avkom av parforhold på tvers av raser, generelt dårligere fysisk og psykisk helse sammenlignet med barn med enhetlig rase (Udry et al., 2003). Mye av dette kan uten tvil spores tilbake til det faktum at foreldrene til disse barna har svakere bånd til dem som et resultat av de er mindre like både genetisk og fysisk.
Forkjemperne for raseblanding og «mangfold» vil selvfølgelig prøve å bortforklare dette med «stigmatisering» og «fordommer», og for noen tiår siden kunne man kanskje hevde dette som en plausibel hypotese, men i dag er dette simpelthen absurd. Styresmaktene i vesten, og dette kommer fra statlige forhold så vel som globalistiske multinasjonale selskaper, bruker sannsynligvis i dag mer tid og ressurser på å indoktrinere allmenheten med raseblanding og mangfold enn Sovjetunionen brukte for å fronte kommunismen under Josef Stalin. Hvor mange ganger i løpet av de siste årene har du sett raseblandede par i reklamer uten at dette har noe som helst å gjøre med produktet det er snakk om? Massesuggesjonen er overveldende, men effekten minimal, fordi den pådriver for verdier og forhold som rett og slett er unaturlige.
Du kan skrike «rasist» til du er blå i fjeset, det forandrer ikke den harde sannheten som formidles her. Selv om den godeste Dureken evnet å te seg med et minimum av anstendighet og denne uheldige romansen var brukbar som pro-raseblandingspropaganda ville jeg ha nøyaktig den samme forakten for banalt vås om at «kjærligheten overvinner alt» og oppfordringer til toleranse fra de samme menneskene som vil reagere med den mest totalitære intoleransen tenkelig hvis man våger å antyde at hvite mennesker ikke burde bli minoriteter i sine egne land. Jeg vil dømme det som fortjener å dømmes og jeg vil være intolerant over det som ikke burde tolereres. Det finnes ikke noe vakkert med denne kunngjøringen, bare en svaksinnet kvinne som gjør seg selv til latter for hele nasjonen og en kynisk kvakksalver som utnytter henne. Dog kan det sies at en svart heksedoktor som gifter seg med en hvit prinsesse mens prinsessens tidligere hvite ektemann råtner i jorden utgjør en slags metafor for den vestlige verdens nåværende tilstand, om enn med et innsalg av bekmørk absurdistisk komedie.
Jeg beklager å måtte være den som påpeker dette ubehagelige faktumet, men hvis Norge inntil denne uken ikke visste noe som helst om Durek Verrett og ble introdusert til ham med bildet av forlovelsesseremonien ville 99% av dere fremdeles ha en instinktiv negativ reaksjon til synet av prinsessen sammen med en afrikansk mann og denne reaksjonen ville være korrekt, hvor mye dere enn ville benekte den. Den eneste forskjellen mellom meg og den hvite allmenheten er at jeg er villig til å innrømme dette.
Forhold på tvers av raser funker som regel dårlig og forhold mellom hvite kvinner og svarte menn funker dårligere enn de fleste. Det er ingen grunn til at kulturen skal drive hvite kvinner i en retning valg som statistisk sett har dårlige utsikter for dem og potensielt setter dem i fysisk fare. Det finnes ingenting moralsk ved dette og hvis du er en pådriver for denne kulturen er du et dårlig menneske.
Bare se på den tragiske komedien som er affæren «Prinsessen x sjamanen» og du vet det er sant.
