HISTORIE Den 28. oktober 1852 ble Theodor Fritsch født. Han gjorde seg kjent gjennom sine utallige bøker og skrifter om jødespørsmålet.
Theodor Fritsch ble født den 28. oktober 1852 i Wiesena, Tyskland. Han gjorde seg kjent for sin konstante, livslange og stae kamp for å opplyse det tyske folket om jødespørsmålet; et spørsmål han mente var av største betydning for den tyske nasjonens fremtidige velstand.
Allerede i 1887 gav Fritsch ut en bok med tittelen «Antisemiten-Katechismus» som omhandlet jødespørsmålet. Dette verket videreutviklet Fritsch senere og publiserte en rekke oppdaterte og forbedrede utgaver under en ny tittel: «Handbuch der Judenfrage» (Håndbok i jødespørsmålet). Denne boken fra 1907 kan sies å være et omfattende oppslagsverk om jødene, deres historie, religion og virksomhet i finansverdenen og andre områder. Ved andre verdenskrigs slutt hadde boken blitt utgitt i 49 utgaver.
I 1902 grunnla Fritsch sitt bokforlag Hammer-Verlag og begynte å publisere tidsskriften «Der Hammer» (1902–1940). Gjennom forlaget publiserte han en stor mengde nasjonalistiske og antisemittiske skrifter, blant annet en oversettelse av den amerikanske industrimagnaten Henry Fords bok «Den internasjonale jøden».
Fritschs publisering av antisemittiske skrifter førte til flere tiltaler mot ham. I 1910 og 1913 ble han dømt til kortere fengselsstraffer for at han ble ansett å hetse mot den jødiske religionen. Men disse fengselsdommene og bøtene var ikke noe som fikk ham til å gi opp.
Like før, under og etter første verdenskrig skrev han en rekke bøker om samme tema, blant annet «Anti-Rathenau» (1918), «Das Rätsel des jüdischen Erfolges» (1919), «Der falsche Gott» (1921), «Mein Streit mit dem Hause Warburg» (1925) og «Die Sünden der Großfinanz Eine Abrechnung» (1927).
Theodor Fritsch var ikke bare forfatter og forlegger, han var også politisk aktiv. Allerede i 1890 hadde han vært med og grunnlagt Det antisemittiske folkeparti. Oppgjennom årene var han aktiv i flere tysknasjonalistiske og antisemittiske partier og organisasjoner.
I 1912 grunnla han Reichshammerbund, hvis mål var å forene de forskjellige nasjonale og antisemittiske organisasjonene i Tyskland. Reichshammerbund hadde hakekorset som symbol. I forbindelse med grunnleggingen av Reichshammerbund skal han også ha stiftet det hemmelige nasjonalistiske selskapet Germanenorden.
I 1924 ble Theodor Fritsch valgt inn i den tyske riksdagen som representant for Det nasjonalsosialistiske frihetsparti, et parti som ble grunnlagt etter at NSDAP ble forbudt etter det mislykkede Ølkjellerkuppet i 1923.
Theodor Fritsch døde 80 år gammel den 8. september 1933, men han levde lenge nok til å oppleve at Hitler og NSDAP tok makten den 30. januar samme år.
Theodor Fritschs sønn, som også het Theodor, gikk i sin fars fotspor og tok over Hammer-Verlag da faren døde. Han hadde som frivillig i første verdenskrig blitt dekorert med jernkorset og gikk på slutten av 1920-tallet med i SA og avanserte til stedsgruppeleder. I 1930 ble han hardt såret i gatekamp.
I 1945 ble Theodor Fritsch jr. satt i sovjetisk konsentrasjonsleir i Mühlberg og døde der i 1946. Leiren, som eksisterte fra 1945–48 huset fanger som på en eller annen måte ble ansett å ha hatt en fremtredende rolle i Det tredje riket. Over 6 700 fanger døde i leiren, hovedsakelig av underernæring og sykdom. De døde ble begravet i massegraver og deres nærmeste ble ikke informert. Tusentalls fanger fra Mühlberg ble sendt videre til leire i Sibir hvor enda flere døde. Da leiren ble lagt ned i 1948 ble to tredjedeler av de overlevende fangene sluppet fri, og 3 000 andre ble sendt til den sovjetiske konsentrasjonsleiren Buchenwald.
