GLOBALISME World Economic Forums The Great Reset er potensielt samfunnsomstyrtende på global skala, hvor vi skal kondisjoneres til en ny verdensordning, hvordan vi tenker på hva Mennesket i essens er, hvordan vi lever og hvilken plass og funksjon vi har i kosmos.
Lanseringen av The Great Reset, Den store omstillingen, av The World Economic Forum og dets leder Klaus Schwab, avstedkom både forbauselse, så vel som latterliggjørelse. Innholdet og formen var så pass spektakulært og uortodokst at budskapet druknet litt i memer og fokus på enkeltdeler, slik at alvorlighetsgraden i hva dette vil avstedkomme for jordens befolkning forsvant. Implikasjonene er potensielt samfunnsomstyrtende på global skala, hvor vi skal kondisjoneres til en ny verdensordning, hvordan vi tenker på hva Mennesket i essens er, hvordan vi lever og hvilken plass og funksjon vi har i kosmos.
Først litt bakgrunn: Klaus Martin Schwab ble født i 1938 i Tyskland, han er utdannet ingeniør og økonom, og grunnla altså World Economic Forum i 1971 (World Economic Forum er en stiftelse basert i Genève og samler årlig ledere innen næringsliv, media og politikk, i tillegg til utvalgte journalister og intellektuelle.) Han er også tidligere medlem av styringskomiteen i Bilderberg-gruppen. I tillegg til arbeidet innen Word Economic Forum og sin gjerning som professor, har Schwab skrevet en rekke bøker, hvor den mest kjente nok er «The Fourth Industrial Revolution» fra 2016. Temaet og linjene som blir trukket opp i denne boken er også et fundament for deler av det som nå er formelt lansert som «The Great Reset».
Betegnelsen «The Great Reset» forstått som løsningen på dyptgripende økonomiske og sosiale jordskjelv, stammer imidlertid fra 2010, i kjølvannet av den økonomiske krisen (også omtalt som «Den store resesjonen») som egentlig startet rundt 2008. Løsningen som ble foreslått da var, enkelt sagt, store folkeforflytninger til store byer, megalopolis, hvor økonomien skulle kunne hente seg inn igjen og trives ved at samfunnene ble styrt teknokratisk i noen få hub-er, eller nav.
Bakgrunnen for at konseptet The Great Reset ble lansert var, og er, dermed er en anerkjennelse av at kapitalismen har mistet momentumet, glipptakene har blitt åpenbare. Et bilde kan være leting og utvinning av det endelige produktet «olje». Denne blir stadig dyrere å utvinne, og stadig større del av de gjenstående feltene vil kreve mer i investering enn hva man kan forvente av utbytte. Industrien forsøker imidlertid å overbevise oss om at vi kan kjøpe oss tid med ny innovasjon og teknologi. The Great Reset har da som premiss at teknologi har ført til store ulikheter, sosialt og økonomisk, men kan samtidig også være løsningen på nettopp disse problemene, gjennom The Fourth Industrial Revolution.
World Economic Forum, og Schwab, har dermed tatt dette noen steg videre fra 2010. I 2016 lanserte stiftelsen en predikasjon frem mot 2030, dette konkretisert i 8 punkter. Essensen er igjen at alle skal flytte til en megapolis, en hub i en verden av andre hub-er, hvor vi som enkeltmennesker ikke skal eie noe, alt skal leies; teknologi kan løse de fleste problemene, som forurensning; å spise kjøtt blir et unntak og en luksus; én milliard mennesker blir flyktninger, og vi må bli bedre på å ta i mot og integrere disse; vestlige vurderinger vil bli testet til bristepunktet, maktfordelingsprinsippet som fundament for demokratiene må ikke glemmes. Og i fjor kom altså det formelle ideologiske og politiske fundamentet, gjennom «The Great Reset.» Fra 2010 og frem til i dag har det imidlertid skjedd en del. Under de fjorten sidene med artikler vedrørende The Great Reset som stiftelsen selv har lagt ut omhandler omtrent halvparten av disse det man kan kalle identitetspolitikk (LHBT, rase og kjønn; George Floyd har blant annet fått to eksklusive artikler skrevet om seg), og flyktningsituasjonen i verden. Resten omhandler det man kan klassifisere som økonomi, entreprenørskap, teknologi og miljø. For teknologi alene kan ikke redde verden: for at hub-ene skal fungere må LHBT-miljøet, eller snarere ideologien, deres utsyn, integreres i hub-enes funksjon, rasisme (som definert av elitene representert i World Economic Forum) må bekjempes og «ressursene» som flyktningene utgjør må utnyttes. Tel Aviv er byen (og Israel landet) som blir trukket frem som stjerneeksempel, og som forbilde for alle andre potensielle hub-er (fyrtårnet, The Shining City Upon a Hill, Tikkum Olam). Grunnen skal være gode insentiver for entreprenører og gründere og stor teknisk innovasjon, eksempelvis innen alternativ kjøtt-produksjon. Her ser man nemlig blant annet på muligheten for både å dyrke «kjøtt» i laboratorium, så vel som 3D-printing av «kjøtt», gjennom selskapene Future Meat Technologies og Redefine Meat.
The Great Reset handler også om overstyrende verdier som samler alle disse partikulære, verdslige grenene, og da tyr man naturlig nok til åndelighet og religion. Det gir det hele et anstrøk av både kredibilitet så vel som legitimitet, og kommer også av en anerkjennelse av at store deler av verdens befolkning er religiøse. Schwab (eller riktigere: «gode veiledere» i hans omkrets) brakte derfor religionen inn i World Economic Forum etter 11 september, 2001. De fleste over 35 år vil nok erindre hvor de var 11 september 2001, så også med Schwab. Han satt nemlig å spiste frokost sammen med rabbiner Arthur Schneier i sistnevntes Park East Synagoge, nettopp i New York. Formålet med møtet var å diskutere hvordan religion kunne integreres i arbeidet til World Economic Forum, og angrepet de med selvsyn kunne bivåne denne dagen forsterket nødvendigheten av dette, mente de to. Resultatet var at religiøse ledere, inkludert åtte jøder, ble tatt med inn i World Economic Forum. For som rabbiner Schneier sa det: «Det er av stor verdi at religiøse ledere blir inkorporert i dialogene med politiske ledere og direktører, for etter 11. september vil folket høre nettopp på oss religiøse ledere når det gjelder revaluering av deres prioriteringer og verdier.» (Som en kuriositet kan nevnes at de fleste konservative jødiske lærde vil si at markedsøkonomi og kapitalisme er den økonomiske modellen som fører til Tikkum Olam.)
Schwab, og The Great Reset, blir av sine respektive ideologiske motstandere fremstilt som henholdsvis marxistisk, så vel som kapitalistisk. Sannheten er noe midt i mellom, det er en hybrid, eventuelt bastard, av disse. Den er begge deler, og ingen av de, på samme tid. Under tittelen: «Trenger kapitalismen litt marxisme for å overleve den fjerde industrielle revolusjon?» gir World Economic Forum selv svaret, på sine hjemmesider: «Krysspollineringen av ideer mellom kapitalisme og marxisme er noe vi må vurdere seriøst. En fremtid preget av massearbeidsledighet, store ulikheter og uroligheter krever det.» Tenkningen ser vi allerede manifestert ved en kapitalmakt med sterkt fokus på identitetspolitikk, og en venstreside som har gitt opp arbeiderklassen (og i følge ny-venstre sin interseksjonalisme vil identitetspolitikken alltid trumfe kampen mot kapitalismen, og når sistnevnte da inkorporerer identitetspolitikken som en bestanddel blir venstresiden satt i sjakk matt). Denne eliten vil redde kapitalismen og kapitalmakten, men innser samtidig at dette kun kan gjennomføres ved å integrere identitetspolitikk i sin strategi. Ikke utelukkende for, som mange på venstresiden hevder, å gjøre seg spiselig, som en markedsstrategi, men fordi dette grenseoverskridende som dette utgjør vil ha en, midlertidig, positiv effekt. Det er som en kondensfjerner på en luggete motor. Det er det siste trinnet på raketten før den forsvinner triumferende i kosmos, eller faller til bakken og knuses.
