GRANSKNING Sveriges Television (SVT) publiserte nylig en «faktasjekk» om Den nordiske motstandsbevegelsens syn på «holocaust» – det påståtte folkemordet på jøder under andre verdenskrig. Vår søsterside Nordfront har faktasjekket SVTs faktasjekk og funnet at det er SVT som lyver om «holocaust», men neppe bevisst.
Forutsigbart nok reagerte Bonnier-avisene Expressen og DN kraftig på SVTs initiativ. En faktasjekk av Motstandsbevegelsens påstander i forbindelse med «holocaust» er som å faktasjekke hvorvidt jorden er flat eller ikke ble det hevdet.
SVTs hensikt med faktasjekken er naturligvis å bekjempe Motstandsbevegelsen og bidra til å fortsette å svartmale nasjonalsosialismen. Problemet som da oppstår er at vi for vår del dermed gis anledning til å granske SVTs fakta – og Bonnier-pressen vil definitivt ikke ha noen diskusjon rundt fakta om «holocaust».
I stedet vil de at «diskusjonen» skal se ut slik: «Å påstå at holocaust ikke har funnet sted er som å påstå at jorden er flat. Alle som sier det er gale, syke og ondskapsfulle. Punktum.»
Helst skulle de også sett at man kunne bli dømt til fengsel for det, hvilket er tilfellet i mange andre europeiske land – spesielt i Tyskland hvor det ofte straffes hardere enn ran og voldtekt. I Sverige kan man fortsatt uttrykke tvil om «holocaust» så lenge man formulerer seg forsiktig, selv om det alltid finnes en risiko for straffeforfølgelse etter gummiparagrafen «hets mot folkegruppe» hvis en politijurist skulle ha en spesielt nidkjær dag på jobb.
Når du leser artikkelen kommer du sannsynligvis til å forstå hvorfor.
SVTs argumenter under lupen
Vi hopper over fornærmelsene, insinuasjonene og den generelle svartmalingen av Motstandsbevegelsen og går direkte til selve argumentene – de saklige innvendingene mot å ikke tro på «holocaust».
Påstandene er som følger:
- «Holocaust» er veldokumentert.
- Antallet døde i «holocaust» er beregnet med vitenskapelige metoder.
- Tallet seks millioner døde jøder er stort sett korrekt.
Vi gransker disse påstandene hver for seg.
1) SVT kaller holocaust «veldokumentert».
I virkeligheten finnes det ingen dokumentasjon overhodet som beviser et industrielt massemord med gasskamre, hvilket er kjernen i «holocaust»myten.
Dette erkjente blant annet den jødiske historieprofessoren Arno J Mayer i sin bok «Why Did the Heavens Not Darken? The ‘Final Solution’ in History» (1988), hvilket han fikk hard kritikk for til tross for at det er et faktum. På hans wikipediaside hevdes det at Mayer pleier «å siteres ut av kontekst» av revisjonister, hvilket ikke er sant.
Når journalister og enkelte historikere hevder at det finnes sterke bevis for «holocaust» prater de ganske enkelt tull. Søk etter «proof gas chambers» på Google og det første som kommer opp er en artikkel fra The Guardian som handler om den nederlandsk-jødiske historieprofessoren Robert van Pelts vitnemål i en injurierettergang. Artikkelen hever at bevisene for gasskamre er «massive».
Hvis man faktisk leser artikkelen viser det seg imidlertid at de «massive bevisene» består av «konvergerende» øyenvitneskildringer. Altså at mange forskjellige påståtte øyenvitner forteller det samme. Det finnes ingen dokumenterte bevis, herunder et fullstendig fravær av rettsmedisinske bevis
Et påstått massemord som utelukkende bygger på påståtte øyenvitners skildringer kan ikke kalles «veldokumentert». I virkeligheten skiller «øyenvitnenes» fortellinger seg kraftig fra hverandre og alt som burde ha bekreftet fortellingene om industrielt massemord, eksempelvis flyfoto og signaletterretning, motsier dem i stedet.
Det er også interessant at van Pelt mener at det er «moralsk ubestridelig» at Auschwitz var en dødsleir. Normalt regnes det som en akademisk dyd å ikke blande moralske verdier inn i ens konklusjoner. Der er åpenbart andre regler som gjelder når det kommer til «holocaust».
2) SVT hevder at beregningene av antall døde under «holocaust» bygger på demografiske studier og henviser til noen jødiske autoriteter (Efraim Zuroff, Israel Gutman, Robert Rozett og Wolfgang Benz) som hevder at det er slik.
Det hevdes videre:
Foruten jøder ble millioner av andre drept. 1,8 millioner polakker, drøyt 200 000 romfolk og like mange funksjonshemmede. Tre millioner sovjetiske krigsfanger og syv millioner sivile. 300 000 serbere, 1 900 Jehovas vitner og dessuten et ukjent antall homofile, meningsmotstandere til nazismen og frimurere.
Men ifølge professor Yehuda Bauer, som SVT tidligere selv har henvist til, finnes ikke disse millionene ikke-jødiske «holocaust»ofrene. Han og andre jødiske historikere hevder nå bestemt at det tallet ble tatt ut fra luften av «nazistjegeren» Simon Wiesenthal på 1970-tallet.
Ifølge Times of Israel, 1. februar 2017:
Bauer og andre historikere som kjente Wiesenthal sa at nazijegeren fortalte dem at han valgte tallet 5 millioner med omhu: Han ville ha et tall stort nok til å tiltrekke oppmerksomheten til ikke-jøder som ellers ikke nødvendigvis ville bry seg om jødisk lidelse, men ikke større enn det faktiske antallet jøder som ble drept i holocaust, 6 millioner.
Wiesenthal fant altså på fem millioner ikke-jødiske ofre fordi han trodde at det skulle være lettere for ikke-jøder å relatere til «holocaust» hvis også de hadde vært rammet hardt. Polakker, russere, homofile og andre fikk da en egen interesse av å holde minnet (les: myten) levende. Dog fikk de ikke være flere enn de jødiske ofrene; derav tallet fem millioner.
Dette altså ifølge jødiske historikere, hvorav en som SVT selv henviser til, som uttaler seg til Times of Israel.
Løgnen om de fem millionene ikke-jødiske ofrene (i virkeligheten ifølge Bauer «høyst en halv million») har siden da blitt repetert av praktisk talt hver eneste «troverdige» historiker og journalist.
Så hvorfor slapp jødiske historikere plutselig bomben om at 90 prosent av de ikke-jødiske ofrene bare var funnet på? Med Times of Israels ord:
Ved å nevne «ofrene, overleverne, [og] heltene av holocaust» uten å nevne jødene, sa en rekke jødiske organisasjoner, uttalelsen den 27. januar [av president Donald Trump red. anm.] risikerte å spille inn i hendene på den europeiske høyresiden, som inkluderer grupperinger som ønsker å redusere sentraliteten av det jødiske folkemordet til andre verdenskrigs blodbad.
[…]
Likevel, Weitzman anerkjente at Wiesenthals formulering, tiår senere, utilsiktet bidro til å styrke europeiske høyreorienterte nasjonalisters innsats for å minimere jødisk lidelse under holocaust.
«Dette brukes som et politisk verktøy til å minimere det jødiske aspektet, til å skrive det ut av historien, eller til å maksimere andre ofres lidelse for å gjøre dem til primærofrene og hevde en hedersplass blant ofrene», sa han. «Dessverre blir dette, for noen mennesker, som en slags lidelsestevling, spesielt for politiske formål.»
Hva som har skjedd er altså at USAs president Donald Trump holdt en tale hvor han tok opp «holocaust» uten å nevne jødene spesielt, samt at visse nasjonalister i Europa har begynt å fokusere på de påståtte ikke-jødiske ofrene i stedet for jødene.
Derfor tjener ikke løgnen om de fem millionene ikke-jødiske ofre sitt tiltenkte formål lenger. Og da kasserer man ganske enkelt den løgnen.
Uten at det engang nevnes av våre «troverdige» svenske massemedier.
Så hva skal vi så tro om tallet på jødisk ofre? Er påstanden om 6 millioner jødiske ofre mer troverdig og veldokumentert?
Ifølge SVT skriver det jødiske «holocaust»museet Yad Vashem til Faktasjekken at de i sin minnehall har navn og iblant personlig informasjon om 4,7 millioner jødiske ofre.
SVT lar faktisk Vera Oredsson fremføre den ganske selvklare innvendingen i artikkelen: «Navn kan være oppdiktet, det sier ikke så mye.»
Hvilket stemmer. Revisjonister har flere ganger kritisert Yad Vashems måte å samle inn navn på påståtte offer, hvilket man kan lese om her, her og her.
En artig italiensk revisjonist skrev en påstått jødisk kvinne inn i Yad Vashems database sammen med fiktive personopplysninger og et bilde som i virkeligheten var av Magda Goebbels, kona til Det tredje rikets propagandaminister. Han ble fengslet for tiltaket, men hans poeng kom forhåpentligvis frem. Det er for øvrig ikke den eneste gangen dette har blitt gjort.
Det finnes ganske enkelt «ingen kontroll» over opplysningene i Yad Vashems database. De som administrerer den har ingen interesse av at den skal være sannferdig, men en interesse av å – i massemedia som aldri kritiserer dem – kunne påstå at de har millioner av ofre dokumentert. En del av de påståtte ofrene er naturligvis virkelige jøder som døde under krigen av forskjellige årsaker, ikke minst tyfusepidemiene som herjet i konsentrasjonsleirene, men det er umulig å vite hvor mange som er fiktive. Databasen er med andre ord verdiløs til den har gjennomgått en omfattende revisjon hvor man rensker ut alle falske ofre samt alle virkelige dødsfall som forekommer mer enn én gang, hvilket ingen revisjonistisk organisasjon har ressurser til og ingen statlig organisasjon har noen interesse av.
Med tanke på at det er fullt mulig å jukse frem hvor mange påståtte ofre som helst, er spørsmålet man bør stille seg: Stoler jeg på de som tar hånd om Yad Vashems database? På samme personer som i flere tiår avsto fra å avsløre Simon Wiesenthal som en lurendreier, med hans løgn om de fem millionene ikke-jødiske ofre – en løgn de nå påstår at de kjente til allerede på 1970-tallet og som de angivelig har påpekt helt siden den gang? (Veldig forsiktig tydeligvis ettersom ingen tidligere har hørt snakk om det.)
Hvor overbevist føler du deg om at disse fine menneskene aldri skulle få for seg å lyve om de påståtte seks millionene?
3) SVT: «Tallet seks millioner jødiske ofre, som blant annet FN bruker, kommer ifølge professor Bauer fra Wilhelm Höttl, østerriksk SS-offiser og sjef for den tyske sikkerhetstjenesten. Han var kronvitne i Nürnbergprosessene 1945–1949 og i rettssaksprotokollene gjengis en samtale på Höttls kontor i Budapest med «holocausts» arkitekt Adolf Eichmann i slutten av krigen august 1944. De konstaterte at ‘omtrent fire millioner jøder hadde blitt drept i de forskjellige konsentrasjonsleirene og ytterligere to millioner møtte døden på andre måter; majoriteten ble skutt av sikkerhetspolitiets dødsskvadroner under invasjonen av Russland’.»
Igjen henvisning til Yehuda Bauer, som altså uttrykkelig fornekter de fem millionene ikke-jødiske ofrene SVT hevder.
Gjør ikke det Bauer til en av alle disse gale «holocaustfornekterne», forresten? Hmm …
Nåvel, fornekteren av goj-folkemordet Bauer henviser altså til Wilhelm Höttl. Om ham kan du lese her.
Kortfattet kontaktet Höttl i mars 1945, da han innså at Tyskland ville tape krigen, den amerikanske etterretningstjenesten OSS, dagens CIA, og overga seg frivillig i mai 1945. Da han gav sitt vitnemål var han altså kollaboratør med fiendens etterretningstjeneste som han håpet å vinne gunst hos – og ganske riktig begynte han like etter krigen å arbeide for OSS og den amerikanske hærens etterretningstjeneste CIC. Som om ikke det var nok for å gjøre vitnemålet hans fullstendig upålitelig konstaterte CIA selv noen år senere at han var totalt upålitelig og kalte ham blant annet en «notorisk forfalsker [av] etterretning».
Oppsummering og spørsmål til SVT
Summa summarum viser Nordfronts faktasjekk at SVT lyver om «holocaust». Sannsynligvis ikke bevisst, men ved å stole på feil personer.
Ikke desto mindre vil Nordfront takke SVT for at de har trosset Bonnier ved å opprettholde at faktasjekken av våre påstander om «holocaust» var berettiget. Det er vi enig med – alle påstander om historiske hendelser må kunne granskes.
Redaksjonen vil også stille to enkle spørsmål til SVT:
- Akkurat hva er det som gjør at dere stoler på Yehuda Bauer når han hevder at seks millioner jøder «ble drept i holocaust» – men ikke når han kategorisk fornekter de millionene ikke-jødiske ofre som dere påstår «ble drept i ‘holocaust’ »?
- Akkurat hva er det som gjør Nordfront, Den nordiske motstandsbevegelsen, Vera Oredsson og revisjonister gale og/eller ondskapsfulle «holocaustfornektere» når vi hevder at antallet jøder som faktisk døde under krigen er en tiendedel av det som påstås og at de ikke var offer for noe industrielt massemord – samtidig som dere har så stor respekt for Yehuda Bauer som hevder akkurat det samme om de påståtte ikke-jødiske ofrene?
Vi tenker ikke akkurat holde pusten mens vi venter på svar, men der har dere noe å tenke over i alle fall.
