Svømmebassenget i Auschwitz

«HOLOCAUST» Vedrørende svømmebassenget i en påstått utryddelsesleir.

Jewsih Virtual Library (JVL) har en omfattende seksjon om «holocaust»-benektelse. Som vanlig fokuserer innholdet på spesifikke temaer og tar ikke opp de grunnleggende problemene med «holocaust»-historien. Jeg vil undersøke deres forklaring på svømmebassenget i Auschwitz for å illustrere graden av uærlighet som kreves for å «motbevise» «holocaust»-revisjonister. Følgende er hva de har å si om svømmebassenget i Auschwitz:

2.13 Det var et svømmebasseng i Auschwitz, derfor kunne det ikke ha vært en utryddelsesleir.

Faktisk ble et vannreservoar i Auschwitz I (hovedleiren) omgjort til et svømmebasseng som ble brukt av leirens ansatte. Andre underholdningsmuligheter for SS-personell eksisterte – et band sammensatt av fanger, og et bordell. Hvordan dette «beviser» at Auschwitz ikke var et utryddelsessenter er uklart for forfatteren av denne teksten.

Jewish Virtual Library: Holocaust Denial & The Big Lie

Det er riktig å påpeke at tilstedeværelsen av et svømmebasseng ikke motbeviser at Auschwitz var en dødsleir. Imidlertid er dette et stråmannsargument fordi ingen seriøs «holocaust»-revisjonist fremmer denne påstanden. Kaster det tvil på historien om at Auschwitz var en dødsleir? Ja. Beviser det at Auschwitz ikke var en dødsleir? Nei.

Til tross for den småfrekke tonen mot slutten om dette er et ikke-argument så følte forfatteren fortsatt et behov for å vri på fakta. Svømmebassenget var plassert innenfor gjerdet rundt fangebrakkene. Det gir ikke mye mening å plassere et basseng for personalet innenfor fangeområdet.

Vi får også vite at andre underholdningsmuligheter eksisterte, men dette var også kun for SS-personell. Videoen nedenfor demonstrerer tydelig noe annet. I videoen sier «holocaust»-overleveren at i de 10 eller 15 minuttene han sang, «glemte de hvor de var» og det var det viktigste. Tydeligvis var publikumet hans de andre jødiske fangene.

Dette belyser det tveeggede sverdet i fortellingene til de overlevende. Deres vitnesbyrd er avgjørende når det gjelder å konstruere og styrke «holocaust»-historien, men det kan bli upraktisk når overlevende snakker om et emne som de ortodokse «holocaust»-historikerne helst ønsker å skjule.