Sveriges jøder føler seg «forfulgt og forlatt»

ANTISEMITTISME Segerstedt-instituttet har publisert en rapport om jøders erfaringer med antisemittisme i Sverige siden 7. oktober. «Minoritetsstress», paranoia og skuffelse dominerer.

I dag publiseres rapporten Antisemitism i Sverige efter 7 oktober: erfarenheter och konsekvenser av Segerstedt-instituttet ved Göteborgs universitet, med Christer Mattsson, den antinasjonalistiske forskeren som har gjort seg bemerket som «nazismebekjemper», som en av redaktørene.

Målet med rapporten var å finne ut hva jøder følte og opplevde etter hendelsene i Israel, og hvordan det påvirket dem i Sverige. Den handler ikke om hvorvidt de faktisk ble utsatt for trusler eller hat.

Informasjonen som ligger til grunn for rapporten, kommer fra nettintervjuer med 294 personer, 27 gruppeintervjuer og en gjennomgang av 136 medieartikler. Materialet er deretter tolket, analysert og diskutert.

Mange av deltakerne refererte til ting som skjedde med jøder i fortiden og snakket om et nedarvet traume, og at det som skjer i dag føles som «et brennende sår».

En av deltakerne sier at han ikke kan se på nyhetene eller «gå på senteret» på grunn av «hatet som skyller inn over oss fra alle kanter». Denne troen på at resten av verden har negative intensjoner mot deg, er ifølge noen forskere et vanlig trekk ved jødisk og særlig israelsk mentalitet.

I rapporten brukes begrepet «minoritetsstress» for å beskrive følelsene til de intervjuede. Selv om de ikke har opplevd antisemittisme, forestiller de seg at det kan skje når som helst. Disse katastrofetankene førte til endringer i vaner og var relatert til angst, depresjon og søvnforstyrrelser.

Rapporten viser at det blant jøder i Sverige finnes en skuffelse over at mediene i stor grad har dekket konflikten fra palestinernes perspektiv. Det samme gjaldt følelsene overfor politiet og makthaverne, som ble oppfattet å gjøre for lite for å beskytte dem. Men det var også en oppfatning av at ikke-jøder ikke syntes å forstå jødene. Det siste bidro til at mange av dem vendte seg mer og mer mot sin egen gruppe, og for noen var det til og med tanker og planer om å forlate Sverige.