SVERIGE På tirsdag presenterte den svenske Socialstyrelsen nye retningslinjer for kjønnsbytte av personer under 18 år. «Usikker vitenskap og ny kunnskap gjør at Socialstyrelsen nå anbefaler tilbakeholdenhet når det gjelder hormonbehandling», skriver myndigheten.
Å behandle såkalt kjønnsdysfori hos unge med hormonbehandling har blitt stadig mer kontroversielt. Dette kommer fremfor alt etter granskninger i media som viser mangel på vitenskapelig støtte og at stadig flere angrer sine såkalte kjønnsbytter, spesielt om de blir gjort i ung alder. Undersøkelser har dessuten vist at ønsket om å «bytte kjønn» hos unge ofte kommer fra gruppepress.
Tross at flere klinikker i Sverige allerede har implementert betydelige restriksjoner for hormonbehandling av barn etter blant annet Uppdrag gransknings avsløring har nå også Socialstyrelsen på tirsdag presentert nye retningslinjer som alle i Sveriges helsevesen må forholde seg til.
Socialstyrelsen skriver at antallet tilfeller av kjønnsdysfori blant unge ble mangedoblet mellom 2008 og 2018 og at den største økningen har skjedd blant jenter i alderen 13 til 17 år.
– Forandringen er større blant unge enn eldre, og større i gruppen med registrert kjønn kvinne enn mann ved fødsel. Flere faktoren har blitt presentert som forklaringer, men det har ikke vært mulig å kartlegge hvilke årsaker som ligger bak. Dermed utgjør forandringene en usikkerhet som vi har måtte ta i betraktning når det gjelder hvilken behandling som skal anbefales for mindreårige, sier Thomas Lindén, avdelingssjef ved Socialstyrelsen.
Kortfattet innebærer de nye retningslinjene at såkalt pubertetshemmende og kjønnsbekreftende hormonbehandling for personer under 18 år forbys, bortsett fra unntak og for forskning.
– Vurderingen er at behandling med hormoner fremover bør gjøres innen rammen for forskning. Økt kunnskap trengs blant annet om behandlingenes påvirkning på kjønnsdysforien samt den psykiske helsen og livskvaliteten hos mindreårige, både på kort og lang sikt, sier Thomas Lindén.
– Frem til en forskningsstudie er på plass er vår vurdering at behandlingene kan gis i unntakstilfeller. Her foreslår vi en rekke kriterier som helsetjenesten kan utgå fra i de individuelle kliniske vurderingene, fortsetter han.
Det gjenstår å se hvordan den svenske «transomsorgen» håndterer unntaksregelen.
