SVERIGE De kriminelle nettverkene i Sverige har slektninger, venner og kontakter i bedrifter og myndigheter. Ifølge svenske myndigheter er forekomsten begrenset, men de finnes i alle næringer som er undersøkt.
Den svenske kriminalitetsforebyggende myndigheten Brå har undersøkt kontaktene til kriminelle gjenger innen områder som rettsvesen, eiendomsmegling, regnskapsbransjen, juridiske tjenester, sikkerhets- og overvåkingsbransjen og transportsektoren – og funnet eksempler i alle bransjene som er undersøkt.
Kontaktene kalles «insidere» og dreier seg om alt fra mindre hjelp til mer langsiktig og regelmessig arbeid for gjengene. Ofte er det en slektning, kjæreste eller venn av en gjengkriminell, eller noen som bare får betalt.
– Å ha tilgang til en insider-person betyr høy status for folk i de kriminelle nettverkene. Det er mest vanlig at insideren utvikles i ansettelsesperioden, men det hender også at insideren plasseres av nettverket eller at insiderne selv foreslår at de bør søke på en passende stilling for nettverket, sier Johanna Skinnari, analytiker i Brå, i en pressemelding.
Et av de mest kjente eksemplene i nyere tid er den tyrkiske kvinnen i Attunda tingrett som ble dømt til fengsel i desember etter å ha gitt en kriminell gjeng hemmelig informasjon fra retten. Ved mer enn én anledning har kvinnelige advokater og politibetjenter også blitt tatt for å ha forhold til gjengkriminelle og deretter gitt kjærestene hemmelig informasjon og annen hjelp. En slik politikvinne som ble avskjediget for sitt forhold, var ansatt hos Brå selv.
Men det finnes også eksempler på at insideren ikke forstår at de er involvert i kriminalitet, men har blitt manipulert til å tro at de bare hjelper en venn eller slektning.
Brå oppfordrer nå selskaper og myndigheter til å gjennomgå risikoen for at kriminelle nettverk utnytter deres ansatte.
– Men det er viktig at arbeidsgivers innsats for å begrense og motvirke insidere ikke bidrar til mistillit på arbeidsplassen. Like viktig er det å ha et sterkt lederskap og et arbeidsklima preget av trygghet og tillit, for å kunne fange opp signaler i tide, sier Johanna Skinnari.