SVERIGE Etter et politidrap i Göteborg krever nå 1 700 politiansatte mer effektive midler i kampen mot innvandrergjengene.
Uttrykket «svenske tilstander» har i mange år vært synonymt med et kaos av vold, anarki og no-go-soner fremkommet i kjølvannet av masseinnvandringen. Nå har politikvinnen Hannah Bergelin fått nok, sammen med 1 700 andre politifolk omkring i Sverige. I et opprop forfattet av Bergelin stilles en rekke krav til Riksdagen om bedre verktøy i kampen mot gjengkriminalitet, som hun mener kommer til å bidra til at politiets arbeidsmiljø blir sikrere, mer holdbart og mer langsiktig, samt at Sverige blir et tryggere land å leve i.
– De kriminelle har jo ingen respekt for menneskeliv lenger, ikke for tredjeparter, ikke for oss i politiet. Vi kan ikke ha det slik lenger, sier Bergelin til SVT.
Kravlisten er en respons på drapet på den 33 år gamle politimannen Andreas Danman den 30. juni i Biskopsgården. Han ble skutt i hjel av et maskert gjengmedlem.
I oppropet stiller Bergelin følgende krav:
- Antisosial atferd mot blålyspersonell må bli straffbart. At kriminelle personer kan ødelegge, provosere og oppvise hensynsløs atferd mot blålyspersonell skaper en signalverdi som høyner deres status i det kriminelle miljøet, heter det i brevet. I Norge kan slik fremferd medføre en straff på 6 måneder.
- Hemmelig avlytting og dataavlesning må kunne brukes mot personer med gjengtilknytning uten mistanke om et spesifikt lovbrudd. Muligheten til å forhindre alvorlig kriminalitet skulle da øke kraftig.
- Avskaffe kvantumsrabatten på forbrytelser. En gjerningsmann som dømmes for flere lovbrudd bør i stedet få en skjerping av straffen.
- Avskaffe straffereduksjonen/rabatt for personer når disse dømmes for grove forbrytelser. Straffereduksjonen må også tas bort om gjengkobling kan styrkes, uansett alder på gjerningsmannen.
- Innfør straffeskjerpelse når lovbruddet kobles til gjengmiljøer. Å være gjengmedlem må ses som en kraftig skjerpende omstendighet.
- Innfør visitasjonssoner. Politiet beslutter å under en kortere periode innrette en visitasjonssone når en konflikt blusser opp i et spesielt område. Politiet har da rett til å utføre kroppsvisitasjon uten konkret mistanke om lovbrudd for å kontrollere om personen bærer våpen. I Norge har politiet lenge hatt anledning til å foreta slik visitasjoner, som også omfatter kjøretøy.
- Gjengkriminelle får tøffere vilkår i fengslene, for eksempel innskrenkes deres muligheter til besøk og permisjon når det finnes en pågående konflikt.
- Gjengkriminelle kan dømmes til oppholdsforbud i det område de er aktive i. Bryter de mot forbudet må de dømmes til fengsel.
- Gjerningsmann som har en gjengkobling eller om gjerningen klassifiseres som gjengrelatert bør unntas fra paragrafene 6a samt 23 i loven med særskilte bestemmelser om unge lovbrytere:
- § 6a. Den som ikke har fylt atten år og som er pågrepet eller arrestert kan holdes i forvaring i politiarrest kun om det er absolutt nødvendig.
- § 23. Den som ikke har fylt atten år kan arresteres eller fengsles kun om det finnes skjellig grunn til mistanke.
- Innfør beredskapsdomstoler for enklere forbrytelser. Muliggjør en raskere håndtering slik at begått lovbrudd får konsekvenser i nærtid.
- Øke straffelengden markant på motarbeidelse av aktører i rettsvesenet slik at det ikke er verdt å for eksempel true vitner i forkant av en rettergang. I Sverige har slike lovbrudd en strafferamme på 4 år, mens det i Norge er 6 år.
- Det må bli straffbart om mistenkt gjerningsmann ikke kommer i rettssaken.
- Begrense mistenktes rett til innsyn i etterforskningen i forkant av rettssaken. At den mistenkte får ta del i alle bevis gjør at denne kan servere en tilrettelagt historie som er tilpasset etter utredningen.
- Ta bort umiddelbarhetsprinsippet og muntlighetsprinsippet ved rettergang. Alt som er fremkommet under en etterforskning skal få brukes og bedømmes i retten. Også hva en mistenkt, et vitne eller en fornærmet har forklart ved tidligere avhør.
- Det må bli straffbart å rømme fra fengsel/institusjon. I de fleste land er dette ulovlig, deriblant i Norge, hvor rømning straffes med inntil 6 måneders fengsel.
- Utvisning skal være hovedregel når personer uten svensk statsborgerskap begår grove forbrytelser.
- Betinget dom skal som regel kun kunne idømmes ved den første dommen.
- Gi politiet utøkte muligheter til å kameraovervåke offentlig sted. Eksisterende kameraovervåkning har i stor grad flyttet kriminaliteten fra de overvåkede stedene.
- Politi må få uttrykkelig lovstøtte til å kontrollere identitet på personer for å oppdage etterlyste, kartlegge kriminelle koblinger og kunne vite om personen man har fremfor seg er aktiv kriminell.
- Kriminalomsorgen, Påtalemyndigheten og Domstolene må dimensjoneres for å håndtere det økende antallet saker ovenstående skulle innebære.
Vil gjenglover brukes mot politisk opposisjon?
Pär Öberg fra Den nordiske motstandsbevegelsen kommenterer i det siste avsnittet av Radio Nordfront i forbindelse med at Sveriges nye lov mot rasistiske organisasjoner sannsynligvis kommer til å skrotes, at systemet ønsket å forfølge medlemmer av organisasjonen, og sier at Motstandsbevegelsens medlemmer i enkelte tilfeller allerede behandles som gjengkriminelle av systemet.
– Moderaterna […] presenterte at de skal bruke terrorloven for å få bukt med gjengkriminaliteten. Da er det spørsmål om hva de definerer som gjengkriminalitet. I enkelte andre tilfeller regnes vi som gjengkriminelle. For eksempel når det kommer til plassering i fengsel osv. der mener de at vi skal håndteres som gjengkriminelle til tross for at vi bare har en viss partitilhørighet, hvilket i seg selv burde være helt ulovlig. De kommer til å finne slike sidespor hvor det ikke er så åpenbart at de politisk forfølger oss.
Les også:
Sakariye Ali Ahmed arrestert for politimordet i Sverige
Sverige: Politiet behøver nå selv beskyttelse mot rasefremmede klaner
Politisjef: 40 kriminelle klaner har kommet til Sverige kun for å begå lovbrudd
Sveriges politi forebygger innvandrerkriminalitet med kjepphest