USA Flere plattformer har saksøkt justisministeren i New York etter at en ny lov om hatytringer i sosiale medier ble innført.
I et søksmål anlagt av bloggeren Eugene Volokh, videostrømmetjenesten Rumble Canada Inc. og samfunnsbyggingstjenesten Locals Technology Inc. mot New Yorks justisminister Letitia James i distriktsretten i den sørlige distriktet i New York krever man at en ny lov om hatytringer erklæres for grunnlovsstridig og at justisministeren forbys å håndheve den. Loven pålegger sosiale medieplattformer å implementere en mulighet til å innsende rapporter om såkalt hatefull fremferd og til å kunne svare på rapportene, og å publisere retningslinjer om hvordan plattformen vil håndtere slike hendelser. Loven, som ble vedtatt i kjølvannet av en skyteepisode i Buffalo, definerer hatefull fremferd som å sverte, ydmyke eller oppvigle til vold mot en beskyttet særinteressegruppe.
På tross av at loven ikke forbyr noe bestemt, har den likevel tittelen «Sosiale medienettverk; hatefull fremferd forbudt».
Loven anføres å være i strid med det første grunnlovtillegget ved at den har som formål og virkning å stilne ytringer regjeringen misliker. I tillegg mener saksøkerne at loven pålegger plattformer å uttrykke støtte for synspunkter de ikke er enige i. Å være pålagt å gjøre dette vil skade deres renommé som forkjempere for ytringsfrihet og åpen debatt. Saksøkerne anfører at budskapet som formidles av eksistensen av hatytringsretningslinjer er et subjektivt og høyst kontroversielt budskap: at hatytringer nødvendiggjør retningslinjer, en rapporteringsmekanisme og en respons. Begrepene «sverte», «ydmyke», «oppvigle» og «vold» anses dessuten å være så diffuse at det er umulig å forstå hvordan man skal overholde loven, og «sosialt medianettverk» er definert slik at det omfatter enhver inntektsbringende nett-tjeneste med kommentarfelt som har blitt besøkt av minst en person i New York.
Advokat Daniel Moshe Ortner viste til at lovens tittel, innholdet, debatten i parlamentet i forkant og andre faktorer «åpenbart antyder at det er mer som etterspørres» enn kun en rapporteringsmekanisme. Han sa videre at loven var tydelig fokusert på ytringer, og sammenliknet påbudet med en ordre om at nettsider skulle måtte implementere et formular for å rapportere «konservative, liberale, pro-amerikanske eller anti-amerikanske» uttalelser. Loven er forvirrende, vag og vidtrekkende til det punkt at definisjonen kan omfatte tradisjonelt beskyttede ytringer som sketsjer, parodier og satirer, og sluttresultatet kan være at nettsider føler seg tvunget til å fjerne ytringer i frykt for en etterforskning, mener Ortner.
Distriktsdommer Andrew Carter synes lovens definisjon av «hatefull fremferd» er bekymringsverdig. Å «sverte eller ydmyke» virker som noe som er beskyttet under det første grunnlovstillegget, kommenterte han under forhandlingene.
Saksøktes advokat Seth Farber hevder at loven ikke pålegger plattformene å ytre noe bestemt synspunkt, men kun er en næringsregulering med krav om å gi en generell redegjørelse om fakta. Saksøkerne innvender at loven dog utelukkende er rettet mot ikke-kommersielle ytringer. Statens argument overbeviste heller ikke dommeren, som ikke kunne se hvilken interesse som ble beskyttet dersom nettsideoperatører bare kunne si at de ikke hadde noen retningslinjer og ikke trengte å respondere på rapporter om «hatefull fremferd».
.jpg){kind=link}