HISTORIE Den 15. oktober 1938 går den tsjekkoslovakiske regjeringen av etter at tyske tropper to uker tidligere marsjerte inn i Sudetenland og ble mottatt som frigjøringshelter.
Etter den første verdenskrigen ble det flerkulturelle østerrikske keiserdømmet delt opp. Ett av landene som ble skapt, var Tsjekkoslovakia. Landet ble skapt av det gamle bøhmiske kongedømmet, samt landområdene som tilhørte den ungarske kongen. Den Tsjekkoslovakiske republikken ble proklamert den 28. oktober 1918. Over tre millioner, eller en fjerdedel, av befolkningen var etniske tyskere. Disse tyskerne var først og fremst bosatt i Sudetenland.
Sudetenland, som fikk navnet etter fjellkjeden Sudetene, består av deler av Böhmen, Mähren og Schlesien. Sudetenland var et område med store industrier, rike forekomster for gruvedrift, og var den økonomisk mest velstående delen av det som skulle komme til å bli Tsjekkoslovakia.
Ifølge punkt 10 på den amerikanske president Woodrow Wilssons fjortenpunktsplan for fredstidens Europa, skulle de menneskene som befolket det tidligere Østerrike-Ungarn gis stor selvråderett over nasjonsdannelsen. Tyskerne som befolket Sudetenland, ønsket å bli innlemmet i det nye Østerrike eller i den tyske Weimarrepublikken. Store demonstrasjoner ble gjennomført i protest mot å bli innlemmet i Tsjekkoslovakia. Flere av disse demonstrasjonene ble slått brutalt ned av det tsjekkiske militæret. Ved ett tilfelle ble 54 personer drept, hvorav flere kvinner og barn. Til tross for protestene ble Sudetenland annektert av den nyopprettede tsjekkiske regjeringen.
I løpet av de kommende tiårene var det fortsatt et stort tysk motstand i Sudetenland. Et nasjonalsosialistisk parti (DNSAP) ble grunnlagt i 1919. Partiet jobbet for en gjenforening med Tyskland og fikk høy valgsuksess blant de etniske tyskerne i landet. I oktober 1933 forbød den tsjekkiske regjeringen DNSAP. Etter forbudet ble det grunnlagt et nytt parti, det Sudettyske partiet (SdP). Det nye partiet tonet i begynnelsen ned sine krav på gjenforening med Tyskland. Ved valget i 1935 fikk SdP 15,2 prosent av stemmene og ble det største partiet i parlamentet. Samarbeidet med NSDAP i Tyskland ble intensivert, og man tok NSDAPs slagord: «Ein Volk, ein Reich, ein Führer!».
Da nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland, kunne de mange etniske tyskerne som ble undersåtter til andre land, igjen begynne å håpe. Etter noen år med iherdig arbeid med å bygge opp den raserte tyske økonomien og landets krigsmakt kunne Adolf Hitler vende oppmerksomheten til de utsatte tyskerne i nabolandene. I mars 1938 forentes Tyskland og Østerrike ved Anschluss. Kort tid etter utstedte Hitler garantier til den tyske befolkningen i Tsjekkoslovakia. Han krevde at også disse skulle gis selvråderett om nasjonaltilhørighet. Hitlers løfter til sudettyskerne startet det som kom til å kalles for «Sudetkrisen».
Konrad Henlein, lederen for SdP, krevde i slutten av april med Karlsbader-programmet sudettysk autonomi og retten til å utøve nasjonalsosialistisk ideologi. Den tsjekkoslovakiske regjeringen nektet å gå med på kravene, og dermed ble krisen forverret. Som beskyttelse mot tsjekkoslovakisk forfølgelse grunnla SdP beskyttelseskorps, Freikorps Sudetenland. Den tsjekkoslovakiske regjeringen søkte støtte og beskyttelse hos Storbritannia og Frankrike. Til sin ergrelse fant den tsjekkoslovakiske statsministeren Edvard Beneš at hans kollega i London, Neville Chamberlain, syntes at de sudettyske kravene var rimelige, og at en folkeavstemning burde gjennomføres.
I mai 1938 beordret Beneš mobilisering av hæren og forberedte den på en tysk invasjon. I månedene som kom, økte undertrykkelsen av sudettyskerne. Den britiske regjeringen sendte en forhandler til Tsjekkoslovakia, Lord Runciman, som hadde ordre om å overtale Beneš til å gi etter. I begynnelsen av september presenterte Beneš en kompromissplan der han gav etter på sine opprinnelige standpunkter. Planen ble dog ikke godtatt av sudettyskerne, og SdP annonserte demonstrasjoner. En demonstrasjon i Ostrava førte til vold fra den tsjekkoslovakiske statsmakten. Noen dager senere avbrøt sudettyskerne forhandlingene med regjeringen og en lavintensitetskrig begynte. Freikorps Sudetenland slo til mot militære og administrative mål, og mot politiet. Det tsjekkoslovakiske militæret svarte med å innføre unntakstilstand og massearrestasjoner. Lederen for SdP, Konrad Henlein, ble tvunget til å rømme til Tyskland, og derfra utropte han en proklamasjon for en tysk overtakelse av Sudetenland.
Samtidig møttes Adolf Hitler og Neville Chamberlain i Berchtesgaden. Hitler påtalte den slaktingen av etniske tyskere som foregikk i Tsjekkoslovakia og krevde at styret av Sudetenland umiddelbart skulle tilfalle Tyskland. Chamberlain godtok Hitlers krav, og to dager senere godtok også den franske regjeringen de tyske kravene. Både Storbritannia og Frankrike krevde så at også Tsjekkoslovakia skulle godta de tyske kravene. Den 21. september godtok Beneš de tyske kravene. En uke senere ble en avtale underskrevet i München der alle de tyske kravene formelt ble godkjent.
Den første oktober 1938 fikk innbyggerne av Sudetenland den belønningen de hadde kjempet så hardt for i mange år. Sudetenland var nå en del av det tyske riket.
