FLERKULTUR Ifølge en studie fra Cambridge universitet sliter ikke-hvite mer og mer psykisk av å bo i Sverige. Verst er det for adopterte.
I begynnelsen av september ble det publisert en studie fra universitetet i Cambridge om den mentale helsen til ikke-europeere som bor i Sverige.
Studien viser blant annet at det er 2,23 ganger mer vanlig at adopterte rasefremmede diagnostiseres med alvorlige psykiske problemer, som psykoser, enn at svensker gjør det. Tilsvarende tall for ikke-adopterte rasefremmede er 1,92 ganger vanligere.
Verst er det for afrikanere, fulgt av mennesker fra Midtøsten og søramerikanere.
For de adopterte er risikoen høyere jo eldre de er ved adoptivstilfellet, mens alderen for innvandring hos øvrige ikke virker spille noen rolle.
Ifølge studien bør både adopterte ikke-europeere og rasefremmede menn som har innvandret senere i livet til Sverige ses som «spesielle risikogrupper».
Hva dette kommer av virker de ikke kunne svare på, men forfatterne peker blant annet på narkotikamisbruk, risikotaking og kulturelle probelmer.
Studien har sammenliknet data fra 21 615 adoptivbart fra ikke-europeiske land, 42 732 ikke-europeiske innvandrere og 1 610 233 svenskfødte personer.
