HISTORIE Den 28. april 1951 henrettes den tyske studenten Herbert Belter for å ha kritisert mangelen på frihet i den Den tyske demokratiske republikk, DDR.
Herbert Belter – ikke like mye omtalt av massemedia som Hans og Sophie Scholl.
De fleste har sikkert hørt historien om studentene Hans og Sophie Scholl og virksomheten rundt «Den hvite rose». I massemedia har medlemmene til denne gruppen i lang tid blitt løftet frem og idealisert som martyrer for demokratiet. Ifølge massemedia ble flere av medlemmene henrettet kun for at de kritiserte det nasjonalsosialistiske regimet i Tyskland. I virkeligheten ble de dømt for forræderi for å i krigstid ha oppmuntret tyskere til å sabotere krigsanlegg og annen militær utrustning slik at Tyskland skulle tape krigen. At disse oppfordringene til sabotasje dessuten ble trykt som flyveblader i England og sluppet av britiske fly i massevis over tyske byer, ble ansett som et alvorlig angrep mot den tyske krigsinnsatsen.
At medlemmene i «Den hvite rose» skulle være symboler for demokrati har blitt betvilt av blant annet historikeren Sönke Zankel. Han mener at medlemmene selv forfektet en slags kristen elitisme og at hovedmotivet til handlingene deres var at kristendommen, ikke demokratiet, var truet av det nasjonalsosialistiske styret. Zankel mener dessuten at medlemmene i «Den hvite rose» selv var antisemitter ettersom de i flyvebladene deres skilte mellom tyske og jødiske menneskeliv.
En som istedet skulle kunne være en martyr for demokratiet er den fullstendig nedtystede studenten Herbert Belter. Han ble i all hemmelighet henrettet i 1951 for å ha kjempet for frihet i Øst-Tyskland. Til tross for at omstendighetene rundt Belter er betydelig verre enn i tilfellet Hans og Sophie Scholl, har Belter hverken blitt idealisert i filmer eller annen massemedia. De store avisene i Norge virker å ikke ha nevnt Herbert Belter en eneste gang iløpet av alle disse årene.
Etter at de allierte okkuperte Tyskland opprettet landets marxister en marxist-leninistisk statsdannelse i den sovjetiske okkupasjonssonen. Den tyske demokratiske republikk, DDR, også kalt Øst-Tyskland, ble styrt av Tysklands sosialistiske enhetsparti, som i sin tur bestod av det sosialdemokratiske partiet, SPD, og kommunistpartiet, KPD.
Herbert Belter levde i denne marxistiske undertrykkelsesstaten. Han var en tysk økonomistudent ved universitetet i Leipzig og fikk med egne øyne se hvordan det kommunist-sosialdemokratiske regimet behandlet dissidenter. Regimet massearresterte studenter ved universitetet, løste opp elevrådet og fengslet dets leder. Til tross for at han hadde sett hvordan regimet slo ned på dissidenter, og til tross for at han ble advart av andre elever mot å reagere mot det, følte Belter at han måtte gjøre noe – selv om det skulle koste ham livet.
Belter startet med å samle en gruppe dissident-studenter rundt seg, som utgjorde det som senere ble kalt for «Belter-gruppen». I oktober 1950 delte Belter-gruppen ut flyveblader i Leipzig som forfektet frie valg. På vei hjem fra flyvebladsutdelingen ble Belter pågrepet av politiet. Etter en husransakelse i Belters hjem fant politiet ytterligere flyveblader og opplysninger om Belters venner. Belter og ni andre medlemmer av Belter-gruppen ble arrestert.
Det østtyske politiet overgav deretter medlemmene til den sovjetiske sikkerhetstjenesten KGB som tok fangene videre til Moskva hvor de ble tiltalt i en hemmelig rettssak. Ingen i Øst-Tyskland visst hvor Belter hadde blitt av. Han hadde bare forsvunnet, og hverken Moskva eller Øst-Berlin fortalte noe.
Belter forsøkte forgjeves under rettsaken å forklare motivene sine: «Jeg har handlet ulovlig fordi jeg var missfornøyd med situasjonen ved Leipzig-universitetet. Vi hadde ingen tankefrihet, ytringsfrihet eller pressefrihet.» For denne flyvebladsutdeligen i Leipzig ble Herbert Belter dømt til døden. De andre ni medlemmene av gruppen ble dømt til 25 års tvangsarbeid.
Belters kropp ble aldri overlatt til hans nærmeste, men ble kremert og asken spredt i en massegrav. Da hele prosessen hadde skjedd i all hemmelighet visste ingen hvor Belter hadde blitt av før i 1990 da de russiske arkivene ble åpnet. På denne tiden falt Berlin-muren og Tysklands sosialistiske enhetsparti, som sendte Herbert Belter i døden, byttet navn og gikk fra den ideologiske benevnelsen marxist-leninisme til demokratisk sosialisme over natten.
