BREXIT I dag holder Storbritannia en folkeavstemning om fortsettelse av EU-medlemskapet. Statsminister David Cameron lovet en folkeavstemning om spørsmålet senest 2017 hvis hans konservative parti skulle få regjeringsmakten i 2015. Dette ble også tilfellet. Vi håper at britene stemmer seg ut av EU, da EU i praksis er en antieuropeisk overstat med en agenda der masseinnvandring, maktsentralisering og en liberal verdensanskuelse står i sentrum.
Det EU-kritiske og høyrepopulistiske partiet UKIP (United Kingdom Independence Party) har spilt en stor rolle i kampanjen for å forlate EU, også kalt Brexit. Partiets karismatiske leder Nigel Farage er kjent for å i flere innlegg rette svært hard kritikk mot EU og fremme britisk selvstendighet. UKIP har som SD (Sverigedemokraterna) blitt anklaget for rasisme og blitt angrepet i media. Farage har også blitt fysisk angrepet av venstresiden. UKIP støtter i prinsippet utelukkende europeisk arbeidsinnvandring. Dette kan selvfølgelig medføre problemer, men er ikke på langt nær så ille som ikke-hvit innvandring fra tidligere britiske kolonier, som noen frykter kan øke ved en EU-utgang.
Til tross for dette er ikke EU-motstanden i Storbritannia et markert høyre-venstrespørsmål. Det finnes for eksempel i det venstreorienterte Labour-partiet en minoritet som vil forlate EU; se kampanjen Labour Leave. Argumentene fra såvel UKIP som etablerte politiske aktører er først og fremst økonomiske. UKIP diskuterer også til en viss del sosiale problemer som kommer med bevegelsesfriheten – i praksis at et land mister muligheten til å styre sin innvandringspolitikk og de følgene dette får for landets urbefolkning. Noen erklært nasjonalisme kan det dog ikke sies å handle om.
Dronningen av England, Elisabet II, har gitt inntrykk av å støtte en utgang fra EU. I det siste skal hun ha bedt sine middagsgjester gi henne tre grunner til at Storbritannia skal bli værende i EU. Dronningens biograf Robert Lacey har antydet at spørsmålet bør tydes som en indikasjon på at dronningen står bak Brexit.
Sosiale medier
På internett må siden som vil forlate EU sies å være overrepresentert. Som i andre spørsmål som grenser til eller består av nasjonalisme, innvandringskritikk og nasjonal selvbestemmelse kan vi se en positiv trend med at etablert media ikke utgjør en mellommann mellom folkeopplyserne og folket. Hashtaggen #Brexit på Twitter har blitt stadig mer populær det siste halvåret.
Grafen som vises er antall tweets på Twitter som inneholder #Brexit. 0,3–0,4 prosent er imponerende tall hvis man tenker på hvor mange brukere det finnes på Twitter, hvor mange emner det twittres om og at Twitter er en verdensomspennende plattform. Hashtaggen #StrongerIn har hatt vansker med å skape samme trafikk.
Drapet på Jo Cox
Den 16. juni ble parlamentarikeren Jo Cox fra Labour-partiet drept av Thomas Mair. Cox var engasjert i kampanjen for å få britene til å bli værende i EU, og var også for masseinnvandringen til landet. Vitner hevder at Mair skal ha ropt «Put Britain first» før han hogg ned Cox, og det amerikansk-jødiske SPLC (Southern Poverty Law Center) har kommet over kvitteringer som viser at Mair har kjøpt litteratur fra National Vanguard Books – bokforlaget til det amerikanske National Alliance. Drapet hendte hendig nok en uke før folkeavstemningen. Opinionsundersøkelser viste at støtten for å forlate EU ble svekket av drapet og medias etterfølgende rapportering. En slik undersøkelse viste at støtten for å forlate EU minsket fra 45 til 38 prosent like etter drapet.
Drapet har blitt utnyttet av siden som vil bli værende. Nigel Farage mener her at David Cameron forsøkte å vise en sammenheng mellom drapet og Brexit-kampanjen.
Brexit er et gunstig fenomen for Europas folks overlevelse og fremtidige blomstring da det, hvis utgangen går den veien, kommer til å svekke EU. Gunstigheten i at EU svekkes kommer av at EU, som en overstatlig struktur, fastslår en mengde regler som er skadelige for urbefolkningen, og fremmer masseinnvandring. Vi har sett hvordan EU truer med sanksjoner og med politiske maktmidler forsøker å få stater som Ungarn og Polen til å akseptere flere innvandrere fra den tredje verden. Land med ekstremt skadelig innvandringspolitikk forsøker via EU å tvinge andre til å ta etter samme syke system. Det verste eksempelet er Tyskland, som er det sterkeste landet i EU og som utøver makt mot mindre land med sunnere politisk klima.
Problemene kommer selvfølgelig ikke til å forsvinne bare for at ett land går ut av EU – hverken for det aktuelle landet eller for de andre landene som fortsatt er igjen i unionen. De fleste skadelige beslutninger er forankret på nasjonalt nivå via forræderske politikere i de nasjonale parlamentene. Effekten blir dog at et hinder for nasjonalistisk politikk fjernes og en vei som avviker fra den generelt skadelige EU-politikken blir lettere å gå. At et sterkt land som Storbritannia forlater EU kan også bety at flere følger etter, da et svekket EU tilbyr færre fordeler for de gjenværende landene – spesielt når en stor bidragsytende økonomi som den britiske forsvinner. I beste fall oppstår en snøballeffekt hvor nasjonene med mer sunn politikk forlater det synkende skipet og gir legitimitet til de nasjonalistiske bevegelsene i ekstremt antihvit land som Tyskland og Sverige, istedet for å ses som paria og svartmales av EUs styrende organ.
Vi ser frem til resultatet og Storbritannias befrielse i dag den 23. juni!
