USA På tross av en grunnlov som garanterer en av verdens mest langtgående ytringsfriheter kjenner stadig flere amerikanere at de ikke lenger tør uttrykke sine meninger. I en undersøkelse oppgir to tredjedeler av deltakerne at de ofte sensurerer seg selv.
Det er den libertarianske tankesmien Cato Institute som har gjennomført en opinionsundersøkelse blant amerikanere for å få rede på hvor sterk selvsensuren er i det stadig mer polariserte landet.
62 prosent av deltakerne oppgir at de med tanke på det politiske klimaet ikke tør uttrykke sine meninger fritt. Verst rammet er republikanere, der 77 prosent selvsensurerer seg. Blant demokrater er tallet 52 prosent og blant uavhengige 59 prosent.
Man har også latt deltakerne identifisere seg som «sterkt liberal», «liberal», «moderat», «konservativ» eller «sterkt konservativ». Den av disse gruppene som opplever minst problemer med å uttrykke sine meninger er den som identifiserer seg som «sterkt liberal». Blant disse svarte 58 prosent at de kjente seg trygge med å si akkurat hva de ville. Tallet synker deretter til 48 prosent hos dem som identifiserer seg som «liberale», 36 prosent for «moderate» samt 23 prosent for «konservative» og «sterkt konservative».
Cato Institute bemerker dog at selvsensuren har økt blant samtlige grupper. Selv om en majoritet «sterkt liberale» fremdeles ikke har noe problem med å uttrykke sine meninger åpent har andelen sunket siden man gjorde samme undersøkelse i 2017, fra 70 prosent til 58 prosent. Sammenliknet med 2017 er det «sterkt konservative» som har forandret seg minst, da 76 prosent oppgav at de selvsensurerte seg i 2017 og 77 prosent i dag.
Det synes også som om latinamerikanere (65%) og hvite (64%) selvsensurerer seg mer enn afrikanere (49%) og at menn (65%) selvsensurerer seg mer enn kvinner (59%). Blant dem som oppgir at de er religiøse selvsensurerer 71 prosent seg, mens tallene blant de ikke-religiøse stopper på 56 prosent.
Fenomenet at mennesker avskjediges fra sitt arbeid på grunn av politiske meninger kalles i USA for «cancel culture». Selv om det forekommer i Norge er problemet betydelig mer utbredt i USA, som har langt dårligere arbeidsrettigheter enn i mange andre europeiske land.
Ifølge undersøkelsen er dette noe som i høyere grad støttes av liberale, enn konservative. 31 prosent av deltakerne mener at man bør avskjedige personer som donerer til Donald Trumps presidentvalgkampanje, mens bare 22 prosent mener det samme om noen skulle donere til den demokratiske presidentkandidaten Joe Bidens kampanje.
Tallet blir enda tydeligere dersom man plukker ut de som er «sterkt liberale», da 50 prosent av disse mener at en person som donerer til Trump skal sparkes. Blant de «sterkt konservative» mener 36 prosent at en person som donerer til Biden skal få sparken.
Samtidig frykter 32 prosent av amerikanerne at deres politiske meninger skal påvirke deres ansettelse og karriere. Her synes det dog være mer jevnt fordelt mellom gruppene: 31 prosent av de liberale, 30 prosent av de moderate og 34 prosent av de konservative.
Om resultatet av undersøkelsen skriver Cato Institute:
Resultatet sammenfattet indikerer at en betydelig majoritet amerikanere med vidt spredte politiske meninger og bakgrunner selvsensurerer sine politiske meninger. Dette høye tallet som spenner over demografiske grupper antyder at meninger som holdes hemmelige ikke bare handler om radikale og ekstreme perspektiver i prosessen med å bli sosialt marginalisert. I stedet kan det være slik at slike meninger deles av et stort antall mennesker. Meninger som deles vidt og bredt har stor sjanse for å forme hvordan folk ser på politiske spørsmål og til slutt til og med hvordan de stemmer. Men om folk kjenner at de ikke kan diskutere disse viktige spørsmålene, kommer disse meningene ikke til å ha noen mulighet til å granskes, forstås eller forfines.
Les også:
Systemgransker om politisk sensur – hvem står bak?
Ervin Kohn vil innføre diktatur i demokratiets navn – SV henger seg på
Selvsensur er normen i Norge
