HISTORIE Den 24. november 1944 ble den svenske passasjerfergen S/S «Hansa» torpedert på en reise mellom Nynäshamn og Visby. Torpedoen ble avfyrt fra en sovjetisk ubåt og krevde 84 menneskeliv.
Tidlig om morgenen den 24. november 1944 kastet passasjerfergen S/S «Hansa» loss fra havnen i Nynäshamn sør for Stockholm. Fartøyet ble bygget på et verft i Stockholm allerede i 1899 og hadde siden sjøsettingen blitt brukt til passasjer- og godstrafikk mellom Gotland og fastlandet. Besetningen og passasjerene utgjorde 86 personer, hvorav over halvparten var militære. I lasten fantes det blant annet 2,5 tonn av sprengstoffet nitrolit.
S/S «Hansa» var estimert å ankomme Visby omtrent klokken 07.30 om morgenen. Timene gikk og fartøyet la ikke til kai; «Hansa» ble forsøkt kontaktet over radio uten hell. Etter klokken 11 på formiddagen ble et fly sendt ut for å lete etter det savnede skipet. Etter ca. en time siktet flyets kaptein Jockum Boltenstern en redningsflåte med to personer ombord. Etter å ha beregnet posisjonen ble minesveiperen «Landsort» sendt ut for å komme de overlevende til unnsetning.
Klokken 13.55 ankom redningsskipet stedet og kunne plukke opp de to overlevende fra redningsflåten. De overlevende var andrestyrmann Arne Thuresson og hæroffiseren Arne Mohlin. De kunne fortelle at fergen hadde blitt rammet av en enorm eksplosjon klokken 06 om morgenen. Eksplosjonen delte fartøyet i to hvoretter det sank veldig raskt.
På kvelden den 24. november ble alle offentlige arrangementer på Gotland innstilt; en minnestund ble også holdt i Visby hvor biskop Torsten Ysander sa: «Hele vår øy føler smerte etter katastrofen som i dag før morgengry rammet vår sjøforbindelse med fastlandet og som har bragt ubeskrivelig smerte i så mange gotlandske hjem». Katastrofens yngste offer var den 6 år gamle jenta Britt Karlsson fra Visby.
Den 1. desember 1944 tilsatte staten en kommisjon for å utrede årsaken til skipskatastrofen. De utredet blant annet om lasten med sprengstoff kunne ha forårsaket eksplosjonen som sendte fartøyet til havets bunn. En klokke som hadde stoppen på 05.57 ble berget fra fergens radiorom, og de kunne på denne måten fastslå eksakt tidspunkt for eksplosjonen. Totalt ble over 1 300 deler fra det forliste fartøyet berget.
Hansakommisjonen kom frem til at eksplosjonen hadde inntruffet på babord side, 1 meter under vannlinjen mellom den fremste masten og broen. Etter å ha undersøkt metallsplinter fra vraket kom de også frem til at eksplosjonen hadde blitt forårsaket av en torpedo avfyrt fra en fremmed ubåt.
Det skulle gå over 20 år før hele sannheten ble oppdaget. I februar 1964 avslørte den tyske sjøhistorikeren Jürgen Rohwer at en sovjetisk ubåt var skyldig til den verste svenske skipskatastrofen, frem til forliset av Estonia, i moderne tid. I tillegg til Hansakatastrofen kunne Rohwer avsløre hva som hadde hent med 23 andre svenske fartøy som hadde forlist under krigen.
Etter Sovjetunionens fall undersøkte svenske journalister de gamle sovjetiske krigsarkivene. Der fant de dokumenter som beviste at det var Sovjetunionen som lå bak senkningen. Ubåten L-21 under befal av kaptein S.S Mogilevskij hadde avfyrt torpedoen som kostet 84 svenske liv.
